Fra 22 til fem direktører

Marte Gerhardsen ble i juni i fjor ansatt som ny utdanningsdirektør i Oslo kommune. Hun kom da fra stillingen som divisjonsdirektør i helsedirektoratet. Tidligere har hun ledet tankesmien Agenda, vært direktør i DNB, generalsekretær i CARE og diplomat i Utenrikstjenesten.

Gjennom ansettelsen av Gerhardsen skulle en lang og vond konflikt i Oslo-skolen få sin slutt, og en ny æra begynne. Det var mer enn en topplederjobb Gerhardsen gikk til. Hun skulle rydde opp og skape ny giv i Oslos største etat.

Siden hun startet har Marte Gerhardsen stått i spissen for et omfattende strategiarbeid.

Til høsten skal «nye Oslo-skolen» stå klar for å ta imot sine mer enn 90.000 elever og nærmere 17.000 ansatte. Det blir den første lakmustesten for Marte Gerhardsens nye strategi.

Fire prioriterte områder

– Det har vært en lang prosess. Jeg begynte jo i ny jobb i juni i fjor, og startet nærmest umiddelbart med å legge en ny strategi, sier Gerhardsen til Dagens Perspektiv.

Den nye strategien har pekt ut fire fagområder som prioritet for Oslo-skolen de kommende årene:

• Norskspråklige ferdigheter. Det er for stort strekk i laget. Gode norskkunnskaper er sentralt for å lykkes på andre områder også.

• Inkludering og mangfold. 40 prosent av skoleelevene i Oslo har et annet morsmål og en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Men mangfold handler ikke bare om etnisk bakgrunn. Det skal være plass til alle.

• Læringsteknologi og digitalisering. Oslo-skolen ligger ikke først her, men målet er at de skal ta en tydelig posisjon på dette området.

• Bygge laget til skolen. Skolen kan ikke gjøre alt alene. Må samarbeide bedre med de gode kreftene rundt skolen. Barnevernet, politiet, frivilligheten og ikke minst foreldrene.

I tillegg legger strategien opp til å skape et bedre arbeidsmiljø i Oslo-skolen gjennom et skarpere fokus på ledelse og organisasjon, samt styrket samarbeid og økt kunnskapsdeling internt.

– Det har vært et kjempeengasjement rundt disse strategiprosessene. Hele etaten har bidratt, sier Marte Gerhardsen.

Krympet toppledergruppe

Et av de største grepene Marte Gerhardsen har tatt i Utdanningsetaten handler om toppledergruppen.

Tidligere hadde Oslo-skolen en toppledergruppe på 22 direktører. Av disse var 10 områdedirektører med ansvar for hvert sitt geografiske område.

– Det er klart at med så mange i toppledergruppen, blir det krevende å bygge et tett beslutningsdyktig team, sier Gerhardsen.

I den nye strategien kutter Utdanningsetaten ut alle de 22 direktørene, og etablerer en toppledergruppe bestående av fem direktører og utdanningsdirektør Gerhardsen selv.

Har du relevant høyere utdanning og tung ledererfaring? Har du tidligere lykkes godt i gjennomføring av større endringsprosesser? Hvis du i tillegg har bred innsikt i og erfaring fra offentlig forvaltning, er god på relasjoner, samarbeider godt og utøver tillitsbasert ledelse samtidig som delegering og prioriteringer ivaretas… Ja, da kan det hende at du er rett kandidat til en av de fem nye direktørstillingene som Utdanningsetaten i Oslo kommune er på jakt etter i disse dager.

– Det er viktig å ha likeverdige tilbud over hele byen. Det blir vanskelig når man deler byen opp i mange geografiske enheter. Vi må sikre at vi har enhetlig ledelse og strategi på noen sentrale områder, sier hun.

– I den nye strategien blir rektor en tydeligere leder og får større ansvar, påpeker Gerhardsen.

Post Søgnen

Den nye strategien for Oslo-skolen bygger på en grundig gjennomgang i hele organisasjonen, forteller utdanningsdirektøren. Det har vært workshops og spørreundersøkelser. Dessuten har man svart på flere av utfordringene som ble løftet fram i den omfattende rapporten som analyseselskapet PWC laget etter bråket rundt lederkulturen og arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten på slutten av Astrid Søgnens 22 år som leder av etaten. Den gang gikk varslene vegg imellom i etaten, og det hele endte med at daværende utdanningsdirektør Søgnen måtte slutte i sin stilling i november 2018. I juni i fjor bla Marte Gerhardsen ansatt for å rydde opp.

• Les mer om bråket som var i Oslo-skolen her.

– Omorganiseringene og den nye strategien for Oslo-skolen er et svar på en del av det som kom fram i PWC-rapporten, sier Gerhardsen diplomatisk.

– Hva skjer med de 22 tidligere direktørene nå?

–– De 22 vil få nok å gjøre. Flere vil bli avdelingsledere eller få andre lederroller. Vi har bruk for alle og regner med å finne spennende jobber til dem. Målet er å innplassere alle og få den nye organisasjonen opp å stå før sommeren, slik at vi er klare til nytt skoleår til høsten.

– Er noen av de gamle direktørene aktuelle for en av de fem nye direktørstillingene?

– Ja, flere av dem er det. Jeg håper og tror vi vil få en rekke gode kandidater til de nye direktørstillingene, både interne og eksterne, sier Gerhardsen, og legger til:

– Dette må jo være noen av landets mest spennende lederjobber. Her skal man legge grunnlaget for framtida og være med på en stor endringsreise og en fullstendig modernisering av virksomheten. Nå skal det bygges en ny delings- og samarbeidskultur, forteller en ivrig utdanningsdirektør.

– Ledelse blir jo ikke mer spennende enn dette!

I rapporten fra PWC kom det blant annet fram at Oslo-skolen var svært hierarkisk organisert og ekstremt topptung. «Alt» måtte via utdanningsdirektøren og toppledelsen i etaten.

– Dette er en tillitsreform. Vi er 400 ansatte i utdanningsadministrasjonen. Nå flyttes beslutningene nedover i organisasjonen, og fagfolkene og rektorene får større handlingsrom, framhever Gerhardsen.

Ifølge utdanningsdirektøren stilles det følgende krav og forventninger til hva som nå skal kjennetegne «den nye Oslo-skolen»:

• Høyt faglig nivå. – Det har Oslo-skolen alltid hatt, og det skal vi fortsatt ha. Kunnskap er også det viktigste for sosial utjevning. Her har vi høye ambisjoner, sier Gerhardsen.

• Sikre et godt læringsmiljø. – Vi skal følge opp de som sliter. Vi må sikre et likeverdig opplæringstilbud, sier utdanningsdirektøren. Men her møter hun og hennes folk flere utfordringer. Oslo er en by med store sosiale forskjeller. Her finnes både de rikeste og fattigste i landet. Dessuten er det er store språklige forskjeller mellom elevene. Derfor satses det ekstra på norskopplæring.

• Digitalisering. Det skjer en enorm teknologisk utvikling som skolen må evne å bruke dette på best mulig måte.

• Forskning. Oslo-skolen må bli mer forskningsbasert og må klare å ta i bruk forskning og analyse som viser hva som gir en god skole.

– Vi opplever økte forventninger om en åpen og samarbeidende skole fra foreldre og samfunnet rundt oss. Å svare på forventningene fra foreldrene blir kjempeviktig. – Så skal også Oslo-skolen innføre nye lærerplaner, som alle andre. Det innebærer blant mye annet at vi skal bli en tydeligere verdiformidler. Det blir viktig å jobbe videre med.

Innspurt fra hjemmekontor

Marte Gerhardsen angrer ikke et øyeblikk på at hun tok jobben som utdanningsdirektør i Oslo kommune.

– Det er bare så gøy! Det har vært et stort engasjement rundt både strategiarbeid og omorganisering og jeg er sikker på at vi skal få det til sammen.

Den siste innspurten med omorganisering og ny strategi har skjedd midt under koronakrisen. Men det har ikke bremset framdriften i arbeidet, påpeker Gerhardsen.

– Plutselig fikk vi alle hjemmekontor og alt måtte foregå på Teams. Det har gått mye bedre enn ventet, sier hun, og gir en ekstra honnør til de lærerne som jo må styre skoleskuta i koronakrisen.

– Det er mange som har hatt en enorm digital læringskurve de siste par ukene. Jeg er veldig imponert over den innsatsen lærerne har gjort.