Hodejeger: Statens nye lederlønnskrav gir mer krevende rekruttering

Den erfarne hodejegeren og daglige lederen av amerikanske Korn Ferrys avdeling i Norge forteller at statens nye retningslinjer for lederlønn i selskaper der staten har direkte eierskap, er blitt en snakkis i rekrutteringsbransjen.

Tre sentrale punkter i retningslinjene:

• Hovedelementet er fastlønn
• Maksimalt oppnåelig bonus skal ikke overstige 25 prosent av fastlønn, tidligere var det 50 prosent.
• Summen av oppnåelig bonus og aksjeprogrammer i noterte selskaper skal ikke overstige 55 prosent av fastlønn.

– De nye retningslinjene gir utfordringer, det er det ingen tvil om. Dette temaet dukker opp i våre samtaler med dagens toppledere og de som skal overta etter dem, sier Mette Krogsrud til Dagens Perspektiv.

Mangel på talenter

Krogsrud omtaler Norge som et lite land med en åpen økonomi som konkurrerer i et internasjonalt marked. Hun mener staten historisk sett har vært en «god og stabil eier», ikke minst for norsk industri.– Vi har manko på talenter med den kritiske endringskompetansen som er nødvendig for å være toppleder i store selskaper som er hel- eller deleid av staten. Jeg er redd det å holde igjen på lønningene vil gjøre det enda vanskelige å finne lederne disse selskapene trenger. Trente toppledere som står for et transformativt lederskap, er det ikke flust av i Norge. Det er både urovekkende og bekymringsfullt, sier hun.

Mye på en gang

Krogsrud er ikke i tvil om at etterdønninger fra pandemien, geopolitisk uro med Ukraina og Gaza som de mest åpenbare nå, og fremveksten av kunstig intelligens på flere og flere områder, gjør det enda mer krevende å være toppleder.

Hun peker på PwCs CEO-undersøkelse 2023, som viser at 4 av 10 bedriftsledere ikke tror virksomheten deres har livets rett dersom det ikke foretas nødvendige endringsgrep nå.

– Endringstakten gjør det det enda mer krevende å prestere som toppleder. Dette er som å skifte dekk på en bil i fart, sier hun.

Mer press på fastlønn

Lønnsforskjellene mellom toppsjef og ansatt er mindre i Norge enn nesten alle andre land det er naturlig å sammenligne med. Mette Krogsrud tror presset på en høyere fastlønn vil øke når muligheten for bonus begrenses så tydelig.

– Mindre muligheter for variabel lønn betyr også at staten gir fra seg muligheten til å belønne ledelsen for å oppnå fastsatte mål, og til å la være å utbetale når målene ikke nås. Fastlønnen må jo betales uansett, sier Krogsrud.

Krogsrud tror særlig framtidige toppledere som i dag er i 30-årene, i enda sterkere grad vil trekkes mot privat sektor når det variable lønnstaket i statseide selskaper nå er senket.

Hun er spent på om vi nå vil se forsøk på å omgå statens forventninger til lederlønningene, for eksempel gjennom utvidet bruk av signaturbonus, altså en slags oppstartsbonus til den nyrekrutterte topplederen. Samtidig mener Krogsrud at staten nok uansett vil regne inn en slik bonus i taket på variabel lønn, satt til maksimalt 55 prosent av fastlønn, inkludert aksjeprogrammer.

Norsk Hydro, der staten eier 34 prosent, er et selskap som i dagens retningslinjer for lederlønn åpner for signaturbonus under «Godtgjørelse ved særlige omstendigheter». Hydro skal behandle nye retningslinjer først våren 2024.