Magne Lerø: Sparer 5 milliarder på å skrote fylkeskommunen

Det er ikke noe nytt at Høyre mener vi kan klare oss med to forvaltningsnivåer, stat og kommune. De mener også at det ikke er behov for mer enn rundt 150 kommuner. Da de borgerlige hadde regjeringsmakten, fikk de redusert antallet kommuner fra 426 til 356. Det er da noe.

Frp henger seg nå på, ikke for å få redusert antallet kommuner, men på å få skrotet fylkeskommunen. De mener vi vil spare 5 milliarder kroner på det og effektivisere saksbehandlingen.

– Å legge ned fylkeskommunen er det største og mest effektfulle tiltaket vi kan gjøre for å redusere byråkratiet, sier Bjørnafjorden-ordfører Terje Søviknes (Frp) til NRK. De legger opp til at dette skal bli en viktig sak til høstens valg.

 De oppgavene dagens fylkeskommuner har, vil de fordele mellom kommuner og staten. De vil beholde fylkene som ledes av en statsforvalter, men redusere antallet.

Mer sentralisering, sier Vedum

Finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener Frp og Høyre kjører på det gamle sentraliseringssporet med store kommuner som folk ikke ønsker seg.

Det virker som om Søviknes er opptatt av at dette ikke skal lanseres som en ny kommunereform. Han argumenterer med at større kommuner ikke skal etableres samtidig som fylkeskommunen demonteres. Kommunene må tid på seg til å finne ut av hvordan de vil forholde seg til at fylkeskommunen blir borte.

Kommuner kan gå sammen om å drive en eller flere videregående skoler eller drifte tannhelsetjenesten. En del av fylkesveiene kan med fordel overlates til Statens vegvesen.

Fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland er blant dem som mener at Norge trenger tre forvaltningsnivåer. Han påpeker at ingen andre land i Europa som det er naturlig å sammenligne med Norge, kun har to forvaltningsnivåer. Droppes fylkeskommunen, tror han det vil svekke det lokale nivået og føre til en sterkere statlig sentralstyring.

Velgerne har gjerne et tett forhold til kommunen de bor i, men ikke til fylkeskommunen. For to år siden sa rundt en tredjedel av befolkningen at de vil beholde fylkeskommunen. En nyere måling viser at 42 prosent vil avvikle fylkeskommunen. Hvis Høyre og Frp kjører dette fram som en effektivisering av forvaltningen og sørger for å gi større ansvar og myndighet til kommunene, kan det blir er flertall som ønsker en slik reform.

Ingen vinnersak

Dette blir neppe en vinnersak for Høyre og Frp. Men det ligger heller ikke an til å bli en tapersak dersom de unngår å knytte det opp til omfattende sammenslåing av kommuner eller en sentralisering med mer makt til staten.

Det er ikke uvesentlig å banke igjennom en reform som gir 5 milliarder i årlig innsparing.

Skal Høyre og Frp bli troverdige på at de ikke vil ha sterkere sentralisering, må de legge opp til nedbygging av det statlige byråkratiet. De må kutte i tilsynene og direktoratene som flyter ut over alle breddegrader. Frp og Høyre bør for eksempel peke på hvilke oppgaver Utdanningsdirektoratet ikke lenger skal ha. Kommunene kan overta om de trengs. Det beste er om mer overlates til lærerne og skolene.

Vi trenger arbeidskraft særlig innen helse og omsorg i tiden framover. Vi bør ikke bruke flere årsverk i forvaltningen enn det som er nødvendig for å sikre innbyggernes innflytelse.

Fylkeskommunene er ikke like viktig som den har vært. Vi kan klare oss uten.