Med mindre Trump får krampe i høyrehånda, skal han mandag undertegne 100 presidentdirektiver. Da kan helvete være løs. Eller det kan vise seg at han er i overkant stor i kjeften og at det ikke blir så ille som mange frykter.

Magne Lerø – Ukeblikk

Demninger mot Trump-flommen

Mandag får USA en president som ser på seg selv som bortimot en guddommelig gave til nasjonen. Andre spekulerer på hvordan de skal kunne stå imot Trump-flommens mulige herjinger, mens vi i søkkrike Norge diskuterer oljemilliarder. 

Publisert Sist oppdatert

Når Israel og Hamas i dag skriver under en våpenhvileavtale, skyldes det ifølge Donald Trump at han har truet med å slippe helvetet løs om det ikke skjer. Trump ser på seg selv som et sjarmtroll, men også som en livsfarlig motstander for hvem det skal være. Al Capone-sitatet: «Du kommer langt med et smil, men enda lengre med et smil og en pistol», hører med til hans politiske trosbekjennelse.

Han vil legge Canada inn under USA og røve Grønland fra danskene. Det er ikke helt riktig å si. Han vil betale godt for å få kloa i Grønland. Vil de ikke, må de. Her skal det brukes militært press om nødvendig.

Danskene skjelver i buksene. «Slikt er ikke greit», sier Espen Barth Eide. Han tar ikke hardere i. Ingen EU-ledere gjør det. De vet ikke om de skal gi sukkertøy til bølla i skolegården for å fred eller samlet gå til angrep på ham.

Ole Erik Almlid om Trump

NHO-sjef Ole Erik Almlid sa på «Nord i Sør-konferansen» at USA kan være like interessert i Nord- Norge og Svalbard. Det er bare å lade geværene.

Andre frykter at det blir innført tollmurer som vil tvinge Norge til å komme seg like raskt inn i EU som Sverige og Finland kom seg inn i Nato, hvis ikke norsk industri skal rase sammen.

Jens Stoltenberg kjenner metoden for å demme opp for Donald Trump.

Med mindre Trump får krampe i høyrehånda, skal han mandag undertegne 100 presidentdirektiver. Da kan helvete være løs. Eller det kan vise seg at han er i overkant stor i kjeften og at det ikke blir så ille som mange frykter.

Krigen i Ukraina

Han skal for eksempel ha gitt opp å få slutt på krigen i Ukraina på 24 timer. Ifølge Fox News regner Trumps spesialutsending til Ukraina, Keith Kellogg, med at han i alle fall trenger 100 dager.

Jens Stoltenberg vil være til stede ved innsettelsen. Han mener å vite hvordan Trump skal takles. Han er som en hund etter skryt. Får han skryt, roer han seg. Stoltenberg kan slå seg fram som høyt gasjert rådgiver for politikere som må bygge demning mot Trump-flommen de frykter kan ramme dem.

USA har i grunnen alltid vært et fyrtårn for markedsliberalismen. Trumps søkkrike støttespillere, med Elon Musk i spissen, har hatt store fordeler av globaliseringen. Trump vil skru klokka tilbake når det gjelder globalisering og føre en politikk som amerikanske selskaper og arbeidere har fordel av. Det er sterke spenninger innad i det republikanske partiet, mellom den såkalte Maga-fløyen og «de globale kapitalistene» om hvordan avglobaliseringen skal skje i praksis. Trump vi forsøke å få både i pose og sekk.

På våre breddegrader fortsetter debatten knyttet til Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt». Politikerne i Norge orker knapt tanken på å følge hans råd om å kutte drastisk i bruken av oljepenger.

Hadde det vært opp til Martin Bech Holte hadde han laget en egen Robek-liste for Stortinget.

Kommunene må kutte

Situasjonen nå er at folk flest får økt materielle velstand, mens kommunene må kutte i velferd, omsorg, kultur og utdanning, som jeg skrev en kommentar om i går.

Kommuner som stryker i økonomistyring, havner på den såkalte Robek-lista. Da tvinges kommunene til å kutte kostnader, selv om det er vanskelig og det blir bråk. Denne uka skrev vi om Hammerfest kommune som har kommet seg ut av lista og at Robek øker forståelsen for økonomisk omstilling.

Hadde det vært opp til Martin Bech Holte, hadde han laget en egen Robek-liste for Stortinget. Det vil i alle fall ikke SV og Rødt vært med på. De synes det lukter for sterk høyrepolitikk av det Holte kommer trekkende med.

Hvor komplisert det er blitt for politikerne å få gjennomført politikk, er energipolitikken et eksempel på. Leting og produksjon av olje og gass har de kontroll på. Nye lisenser for leting ble delt ut denne uke. Men de får ikke kommuner med på å bygge ut vindkraft. Alt som har med vind å gjøre går i snegletempo.

Også fornyelse av eksisterende vannkraftanlegg møter motstand.

Lyse Energi ønsker å oppgradere dagens ni kraftstasjoner og bygge fem nye kraftverk tilknyttet de allerede utbygde fallene i Røldal-Suldal. Det vil gi energi på årsbasis til en by på størrelse med Kristiansand. Statsforvaltern i fire fylker vil sette en stopper for planene fordi det kan gi negative konsekvenser for villreinen.

Samene vil kjempe

I Finnmark er samene klar for kamp mot vindmøller i hele området.

Er det noe regjeringen ikke vil ha i et valgår, er det en ny Fosen-sak. Men de kan heller ikke møte velgerne uten å ha fått til noen ting, ikke annet enn å si ja til en svindyr utbygging av havvind som det vil gå mange år før vi får glede av.

Regjeringen er fornøyd med den politikken de fører, og tror etter hvert velgerne vil mene det samme. Det er ingen statsråder som er nevneverdig opptatt av kursjusteringer. Denne uken holdt helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre «helsetalen». Her var det ingen overraskelser. Bevilgningene til sykehusene er økt. Han regner med at det er tilstrekkelig for å få helsekøene betydelig ned,  og vil trekke inn private aktører der det trengs.

Bønder i beredskap

Staten strør ut milliarder i støtte til tiltak som skal få fart på det grønne skiftet. Nå seiler beredskap opp som en støtteverdig aktivitet. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl vil at det skal bygges flere tilfluktsrom landet over. Men det vil ikke staten gi støtte til. Det får utbyggerne ta seg av, og velte kostnadene over på dem som skal kjøpe nye, svindyre boliger som da blir enda dyrere.

Landbruket vil ikke bare ha lager for korn. De vil også ha landbruksmaskiner og utstyr i beredskap. Trygve Hegnar spør om de rundt om på bygdene også vil ha sittende bønder på en benk i beredskap.

Vi trenger påfyll av nye krefter i arbeidslivet. Dagens unge arbeidstaker har en noe annen stil enn «gamlingene». Det ble tatt opp på NHOs årskonferanse. Vi har sett nærmere på Hvordan leder en ferskingene i arbeidslivet på en best mulig måte?

Les også om de 5 trendene som vil forandre arbeidsmarkedet fram mot 2030.

Møt HR-direktør Svein Børge Hoftun som bruker historien om da han selv kom ut som homofil til å belyse hvorfor innovasjon i offentlig sektor er så vanskelig

Torgeir Knag Fylkesnes er blitt forelsket i en gammel flamme fra Nederland. I høst sa han ja til en ny periode på Stortinget. Nå har han ombestemt seg og satser på dama framfor politikken.

Lenge leve kjærligheten i det nye året vi har kommet godt i gang med.

Powered by Labrador CMS