Magne Lerø: Økt materiell velstand – kutt i kommunal velferd

I hele 2024 har vi klaget over dyrtiden. Mediene har overgått hverandre i å hente fram folk som sliter med å få endene til møtes. Det klages i strie strømmer over hvor dyrt alt er blitt.

Nå må journalister og politikere gi slipp på denne fortellingen. Prisstigningen er nede i 2,2 prosent. Lønnsøkningen blir på rundt 5,5 prosent for de fleste  i år.

Det luktet svidd av betalingskortene i årets julehandel. Vi handlet mer i desember enn butikkene hadde regnet med.

Renten kommer til å bli satt ned med 0,25 prosent, i alle fall to ganger, kanskje fire, med mindre Donald Trump lager et internasjonalt finanskaos i sine bestrebelser på å gjøre «America great again».

Vi har ikke hatt nevneverdig reallønnsøkning de siste 10 årene. I år vil vi få det til gangs. Det kan bli 3 prosent.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum forstår ikke hvorfor de ikke blir båret i gullstol nedover Karl Johan Gate til et møte med Kong Harald. De har jo lykkes med politikken sin. Folk får det de har mast om, mer penger til eget forbruk.

Klagesang fra Listhaug

Sylvi Listhaug holder det gående med klagesangen likevel. Folk må få det enda bedre, mer lønn og mindre skatt.

SV er også en pådriver for den politikken som føres. De mener folk må få bedre råd, fordi det er blitt flere rike og de søkkrike er blitt enda rikere. Folk skal ikke sammenlikne seg med svensker og dansker. De skal sammenlikne seg landets milliardærer.

SV er også opptatt av å få ned CO2-utslippene. De vil ikke vite av det faktum at med økt materiell velstand, øker klimautslippene. Det blir flere hytter, flere utenlandsturer og mer forbruk.

Men SV og regjeringen må føre den politikken folk vi ha – økt materiell velstand.

Vi får ikke i pose og sekk. Når befolkningen får mer i posene sine, blir det mindre i sekkene til kommunene.

Tidlig i høst varslet KS krise i kommunene. De meldte at de manglet et par titalls milliarder for å kunne levere velferdstjenestene på dagens nivå. Bevilgningene til kommune ble høyere enn det regjeringen la opp til i budsjettet. Men det dekker ikke opp for kostnadene som følger av den høye lønnsøkningen.

I budsjettundersøkelsen, som omfatter svar fra 156 kommuner og dekker to tredjedeler av landets folketall, svarer 7 av 10 kommunedirektører at de opplever budsjettarbeidet som mer krevende enn i fjor. De beskriver et økende press på helse- og omsorgstjenester, samtidig som inntektene ikke strekker til, skriver KS. 

Ved årsskiftet konstaterte styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen at de ekstra bevilgningene kommunene har fått, ikke er nok for å hindre kutt i mange tjenester.

Folk blir rikere, kommunene fattigere. Slik er det, men det vil ikke regjeringen høre snakk om.

Landet som ble for rikt

Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» selger som hakka møkk. Han spår krise i norsk økonomi om vi ikke legger om kursen. Han vil ha økt produktivitet. Det er det eneste som kan sikre en sunn økonomisk utvikling. Problemet siden 2013, hevder han, er at vi pøser på med oljepenger. Folk blir late, vi stimulerer ikke til vekst og nyskaping. Da vil vi havne på taperlaget.

Holte vil kutte drastisk i bruken av oljepenger. Offentlig sektor må klare seg med minst 300 milliarder mindre. Og skattene bør reduseres betydelig. De som tjener minst, bør nesten ikke betale skatt.

Holtes mål er å øke vår materielle velstand ved bruk av mindre oljepenger. Det må skje ved at folk jobber mer og at produktiviteten tar seg opp.

Det har han rett i. Men å få politikerne til å redusere bruken av oljepenger, er like vanskelig som for en kamel å gå gjennom et nåløye, for å si det med bibelsk realisme.

Kari Elisabeth Kaski (SV) sier til Dagens Næringsliv at hun er rystet over all oppmerksomheten boka har fått. Hun mener Holte bringer til torgs velkjent høyrepolitikk og at han bommer fullstendig med sine forslag til løsninger.

Høyre vegrer seg for å avvise boka som en ideologisk slektning har skrevet. Nestleder Tina Bru, synes boken er en tankevekker, men hun sier ikke at en borgerlig regjering vil gjennomføre det Holte mener skal til.

Bruken av oljepenger skjøt for alvor fart de åtte årene de borgerlige regjerte. Frp er det partiet som har ivret sterkest for å bruke mer oljepenger. De vil gi skattelette både til bedrifter og personer, og mener det kan gjøres uten å bruke mer oljepenger, for eksempel ved å droppe investeringer i batterifabrikker og havvind.

I EU vakte Mario Draghis rapport i fjor oppsikt på nivå med Holtes bok her hjemme. Draghi hevder EU vil bli taperne i kampen med USA og Kina om ikke noe drastisk skjer. Det han og Holte er enig i, er at EU må kutte drastisk i alle reguleringene bedrifter må forholde seg til. Det kan kanskje de rødgrønne og borgerlige samle seg om.

Å kutte reguleringer er et sted å begynne. Det er krevende nok. Krisen er ikke stor nok til at det blir enighet om noe mer.