Magne Lerø: Giske tilbake – selvsagt er det noen som trekker seg

De som ikke ville ha Trond Giske på topp i Trøndelag, mener han har brukt makt og udemokratiske metoder for å vinne nominasjonen. Giskes støttespillere mener valget av ham skjedde på demokratisk vis.

Det har ikke kommet fram eksempler på at vedtekter er brutt eller at de har foregått noe som ikke tåler dagens lys.

Nå må de tillitsvalgte i Ap gjøre som Jonas Gahr Støre, konstatere at Trond Giske kommer tilbake på Stortinget og mane til samarbeid. Vedtaket er fattet. Det kan ikke gjøres om.

I 1970 ga Albert O. Hirschman ut klassikeren «Exit, Voice, and Loyalty». Han beskriver de tre måtene medlemmer, velgere eller forbrukere kan reagere på når de møter noe de ikke er fornøyd med eller ikke kan godta:

Da kan og bør en si i fra, bruke sin stemme (voice). Hvis en ikke blir hørt eller når fram, har en mulighet for å trekke seg (exit). Hvis en kan leve med at en ikke er blitt hørt og ikke ønsker å trekke seg, må en å innordne seg, godta, være lojal (loyalty).

Uheldig på kort sikt

At noen trekker seg, kan selvsagt få uheldige konsekvenser, i alle fall på kort sikt. Men kirkegården er som kjent full av folk som trodde de var uerstattelige.

Det beste er at medlemmer innordner seg under de vedtak som fattes og er lojale. Drepen for en organisasjon er at de som ikke når fram med sin kritikk eller protest, nekter å ta et tap og forholde seg til et vedtak de er imot, men istedenfor fortsetter som før og legger opp til omkamper.

AUF ville ikke ha Trond Giske som førstekandidat i Trøndelag. AUF-leder Gaute Skjervø har sagt at Giske ikke bør få førsteplassen i Trøndelag. Flere AUFere har trukket seg fra å stå på listen, de nekter å samarbeide med Giske.

Det Gaute Skjervø nå bør si, er at vedtaket er fattet, at han forstår at noen trekker seg, men at han og AUF vil forholde seg til at Giske er valgt på demokratisk vis til å representere Trøndelag. Hvis ikke har Ap et alvorlig problem.

I løpet av den siste uken har både Ingvild Kjerkol og Hadia Tajik tapt kampen om å få en ny periode på Stortinget. Marte Mjøs Persen valgte å trekke seg og overlate førsteplassen til Lubna Jaffery.

Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt, Rigmor Aasrud og Eva Kristin Hansen er også ute av Stortinget til sommeren.

Anette Trettebergstuen har sagt nei til gjenvalg. Hun blåste ut på Facebook i helgen ved å skrive at Ap er i en dyp krise og at Jonas Gahr Støre må erkjenne det. Hun uttrykker seg på en måte som gjør hele ledelsen, inkludert Støre, til en del av krisen.

Trettebergstuen hevder at det for kort tid siden ville vært helt uhørt i Ap å kaste fylkesledere, sittende stortingsrepresentanter og nylige statsråder som ønsker gjenvalg.

Mens Giske er på vei inn på Stortinget, er noen av Aps dyktigste kvinner på vei ut. Trettebergstuen er bekymret.

Jonas Gahr Støre avviklet Anette Trettebergstuen, Anniken Huitfeldt og Ingvild Kjerkol som statsråder mot deres vilje. Kjerkol var den som mest tydelig ga uttrykk for at hun mislikte at hun ikke fikk fortsette som helse- og omsorgsminister.

Verken Huitfeldt, Tajik, Trettebergstuen eller Kjerkol har kritisert Støre på en måte som har gitt grunnlag for å hevde at de opptrer illojalt. De har akseptert at Støre må stå fritt til å sette sammen det laget han mener er det beste.

Men det ulmer i partiet. Det er etter hvert en god del sentrale politikere som ikke ser noen grunn til å stille opp for Støre. I helgen var det tillitsvalgte som pekte på at «alle andre enn Støre skiftes ut», og at partiet må vurdere om det er tjent med et lederbytte.

Nå er det avklart hvem som skal fronte partiet i neste års valgkamp. Det burde ikke være grunnlag for mer personstrid. Skal Ap ha mulighet til å krype oppover på meningsmålingene og vinne valget neste år, må de tillitsvalgte vise lojalitet.

Jonas Gahr Støre og Trond Giske, som sammen med Tonje Brenna og Jan Christian Vestre nå er Aps fremste politikere, tar til orde for samarbeid og samling om politiske saker.

Ledelsen i Ap kan ikke late som om Trond Giske representerer en fløy i partiet de ikke trenger å bry seg om. De må avklare hva de er enige og uenige om.

Velgerne tåler at Giske kan ha ett eller to standpunkter som ikke deles av Støre og de to nestlederne. Men Trond Giske kan ikke drive valgkamp i Trøndelag på et annet program enn det Ap har vedtatt. Han må være lojal mot et program han mener har klare svakheter.