Magne Lerø: Godt at NHO setter foten ned for ørkesløs sykelønnsprat

LEDER. Mandag starter forhandlingene om endringer i avtalen mellom partene og staten om et inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen.

LO har meldt at de er rede til å forhandle, ikke om lavere ytelser for de som blir syke, men om at arbeidsgiverne skal dekke færre dager i starten av en sykemeldingsperiode mot at de dekker deler av sykelønnen etter et halvt års sykemelding.

Tanken er arbeidsgiverne vil engasjere seg mer for å for å legge til rette for at den sykemeldte kan komme seg raskere tilbake i jobb når de må dekke deler av sykelønnen.

Det finnes forskere som mener dette er verd å prøve.

Målet for IA-avtalen for perioden 2019-2024 var å redusere sykefraværet med 10 prosent. Tallene viser at det heller blir en økning på nærmere 20 prosent i perioden.

Almlid skjærer gjennom

Nå skjærer NHO-sjef Ole Erik Almlid igjennom. Han vil ikke undertegne en ny IA-avtale dersom det alt nå slås fast at det ikke skal skje endringer i sykelønnsordningen for arbeidstakere de neste fire årene.

Den rødgrønne regjeringen har gjort det klar at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i sykelønnsordningen som berører arbeidstakere. I forrige uke gjorde Erna Solberg det klart at Høyre legger seg på samme linje.

Høyres stortingsrepresentant Anne Molberg sier til DN at hun synes det er veldig bra at NHO vil diskutere sykelønnsordningen. 

– Høyre har foreslått endringer i sykelønnsordningen, og det går også Høyres programkomité inn for i førsteutkastet til nytt partiprogram. Men det er ikke Høyres politikk å kutte i selve sykelønnen. Vi ønsker å se på kostnadsfordelingen mellom NAV og arbeidsgivere for å styrke deres insentiver til å få langtidssykemeldte tilbake i jobb, og så er vi nødt til å se på den norske sykemeldingspraksisen, sier hun.

Høyres posisjon

Det er Høyres posisjon som får Almlid til å reagere.

– Vi er villig til å diskutere alt for å få ned sykefraværet. Vi vil ikke ha en IA-avtale som låser diskusjonen om sykelønn i fire år. Det er et krav for oss. Vi skal ikke låse den debatten i fire år. Men da er det forstemmende å se at et stort flertall på Stortinget gjør det, sier Almlid til DN. Han mener verken samfunnet eller bedriftene har råd til det høye sykefraværet.

IA-avtalen ble inngått for 23 år siden. I forhold til målet om å få ned sykefraværet, er det en mislykket avtale. Det er vanskelig å se for seg at sykefraværet hadde vært høyere om vi ikke hadde hatt IA-avtalen.

NHO setter IA-avtalen i spill. Det er like greit. IA-avtalen skaper urealistiske forventninger.

LO nærer ingen frykt for at det blir endringer i sykelønnsordningen. De vil ha lovfestet retten til egenmeldinger utover de tre dagene som gjelder i dag.

– Hvis du har muligheten til å kjenne etter selv når du er klar til å gå på jobb igjen, vil folk også gjøre det, sier LO-sjef Peggy Hessen Følsvik til NRK.

Flere egenmeldingsdager

Om en skal ha tre eller fem egenmeldingsdager er ikke avgjørende om en skjerper kravet til hvilken informasjon arbeidsgiver skal få ved sykemelding. Det kan for eksempel stilles krav om melding hver dag innen arbeidstidens start, at en skal angi når en regner med å være tilbake igjen og om en er i stand til å utføre noe arbeid hjemme.

Sjefen i NAV, Hans Christian Holte, opplyser at sykefraværet i andre kvartal var på 7,1 prosent, det høyeste siden svineinfluensaen i 2009. Fraværet i denne perioden beregnes til 1,6 milliarder i tapte årsverk

Holte betegner situasjonen som alvorlig og sier til NTB at alle steiner må snus.

Flertallet på Stortinget lever med at vi kan komme til å bruke godt over 40 milliarder neste år på sykelønn.

Vi har verdens beste sykelønnsordning. Det kan vi i søkkrike Norge ta oss råd til. Slik skal det være i fire år framover, sier Ap og Høyre. Å nei da, protesteres det. Sykefraværet skal ned.

Det er antagelig vanskeligere å få sykefraværet ned med dagens ordning enn det er å nå målet om utslippskutt innen 2030. Men målet står klart. Ingen må være i vil om det.