Magne Lerø: Nye milliarder - siste sjanse for Ukraina

I høst sluttet selv NATO-sjefen Jens Stoltenberg å snakke om at Ukraina måtte vinne krigen mot Russland. Siden den tid har Russland hatt framgang på slagmarken, og det har vært usikkerhet knyttet til hvor mye støtte Ukraina kan regne med fra USA og EU-landene.

President Volodymyr Zelenskyj sa for et par uker siden at Ukraina vil tape krigen om de ikke få betydelig mer våpen og ammunisjon. Hans kriserop er blitt hørt. Kongressen i USA har bestemt seg for å bevilge rundt 670 milliarder kroner til Ukraina. President Joe Biden lover at han alt denne uken skal sørge for den første forsendelsen av våpen.

EU vil bidra med rundt 180 milliarder og rundt 350 milliarder i lån over fire år.

Stortinget har vedtatt Nansen-programmet som betyr at Ukraina skal få 75 milliarder kroner over fem år.

Tre kritiske uker for Ukraina

De kommende tre ukene er kritiske for Ukraina. Da må de klare seg med de våpen og den ammunisjonen de har. De har for lite å stå imot med om Russland bestemmer seg for en operasjon for å ta kontroll over en større del av Ukraina. Når våpenhjelpen øker, vil Ukraina bli i stand til å holde stillingen.

Russerne har befestet seg godt i de områdene av Ukraina de har okkupert og innlemmet i Russland. Det finnes få eksperter som tror det er mulig for Ukraina å drive Russland ut av Ukraina igjen. Det kan selvsagt ikke utelukkes.

Guri Melby (V), Åsmund Aukrust (A) og Rasmus Hansson (MDG) er enige

Norske politikere tar igjen fram vinne-retorikken. Guri Melby (V), Åsmund Aukrust (A) og Rasmus Hansson (MDG) er i Politisk Kvarter på NRK i dag skjønt enige om at Putin ikke må vinne. Det er Ukraina som må vinne.

Guri Melby vil at Norge skal gå foran med å øke støtten til Ukraina. MDG har tatt til orde for de 75 «Nansen-milliardene» bør overføres i år.

På spørsmål om Norge har råd til å øke støtten betydelig, vi skal tross alt øke bevilgningene til Forsvaret med 600 milliarder de neste ti årene, svarer Aukrust at det Norge ikke har råd til, er at Ukraina taper.

Hva Aukrust mener med det, er ikke godt å si. Det kan være bare prat eller han kan være enig med Rasmus Hansson.

Hansson vil minste bruke 1000 milliarder av Oljefondet for å forsyne Ukraina med våpen, vel å merke dersom det trengs. Han minner om at vi bare på et år tjente 1000 milliarder ekstra på de høye energiprisene. Derfor er det en moralsk plikt å gi tilsvarende beløp til Ukrainia, mener han.

Hva om Donald Trump blir president i USA og støtten til Ukraina bygges ned? Da mener Melby, Aukrust og Hansson at Europa med rike Norge i front må ta ansvar for å gi Ukraina det de trenger.

«Vinne-retorikken» tilbake

Glem det. Kutter USA støtten, kommer EU-landene til å gjør det samme, i praksis, ikke nødvendigvis verbalt. Det bare blir slik. Politikerne vil holde på støtte-retorikken så lenge som mulig. Nå er også «vinne-retorikken» tilbake.

Gjør høyresiden et godt valg til EU-parlamentet i år, vil det bli betydelig vanskeligere for ledelsen i Brussel som går hånd i hånd med Nato, å opprettholde støtten til Ukraina.

Den tilførselen av våpen som Ukraina får fram til høsten, vil sannsynligvis være siste sjanse for Ukraina. Det var stor vilje til å støtte Ukraina både økonomisk og militært da de hadde framgang på slagmarken og drev russeren tilbake. Det nyttet å gi militær hjelp. Nå sprer det seg en oppfatning om at det ikke nytter å kjempe mot Russland. Den betydelige militære støtten Ukraina nå får, gir de muligheten for å opparbeide en ny «det nytter»-posisjon.

EU-landene sliter økonomisk. Det vil ikke være mulig å opprettholde støtten til Ukraina på dagens nivå om frontene består som i dag i år framover. Da må mulighetene for en fredsavtale sjekkes ut. Det er ikke gitt at verken Russland eller Ukraina er interessert i det.

Videre støtte til Ukraina er avhengig av antagelsen om at Europas sikkerhet vil være truet om Russland vinner krigen. Det er en tvilsom antagelse. Det kan like godt argumenteres med at krigen i Ukraina har vist at Nato står sammen. Nato-landene har vist vilje til å støtte et land som ikke er medlem av Nato en gang.

Russland er militært underlegen Nato. Er det noe Russland ikke ønsker, er det en konvensjonell krig med Nato. Den vil de tape. Det er et stort antall atomvåpen som gir Russland den sikkerhet de trenger. Dette ligger til grunn når USA og Tyskland ikke vil gi Ukraina alt de ønsker seg av effektive, langtrekkende våpen. De vil ikke gi Russland grunn til å hevde at de er krig med Nato.

Nato ønsker heller ikke det. Jens Stoltenberg understreker gang på gang at Nato ikke har planer om å angripe Russland.