Magne Lerø: 1000 milliarder fra Oljefondet, men ikke til våpen

Politikerne ser ut til å være samstemte på at vi må gi mer støtte til Ukraina. Stortinget samlet seg om 35 milliarder for noen måneder siden. Noen sier vi må øke til 100, andre 1000 milliarder.

De siste dagers debatt er knyttet til at Donald Trump har satt Volodymyr Zelenskyj under er voldsomt press for å godta fredsforhandlinger med Russland uten at han får de sikkerhetsgarantiene han ber om.

I talen Trump holdt i Kongressen i natt viste han til et brev fra Zelenskyj der han sier han er klar for å skrive under på samarbeidstalen om utvinning av mineraler og at han godtar fredsforhandlinger med Russland. Trump har presset ham på plass.

Når Zelenskyj skal presses dit han ikke vil, gir det selvsagt en viss mening at både Norge og de toneangivende landene i Nato sier de vil øke støtten til Ukraina. Tanken er at det vil styrke Ukrainas forhandlingsposisjon.

Det er også en flokk som fabulerer om at europeiske land skal fylle tomrommet som oppstår når Trump gir beskjed om at de ikke lenger akter å bidra til at krigen fortsetter. Det blir det ikke noe av. Europa har ikke de milliardene som trengs både til krig og opprustning.

Krigen kunne vært unngått 

Krigen i Ukraina burde vært sannsynligvis vært unngått om vi hadde gått lenger i dialogen med Russland. Den bør i alle fall ikke fortsette når USA vil ha slutt på den.

Det ser ut til at Trump ser for seg at forhandlingene starter opp om kort tid. Går det som Trump legger opp til, blir det ikke behov for omfattende militær støtte til Ukraina om få uker.

Det betyr ikke at debatten om et ekstraordinært uttak fra Oljefondet bør forstumme. Den bør ikke knyttes til Ukrainas behov alene, men til den situasjonen verden har havnet i etter at Trump installerte seg i Det hvite hus.

Det mest dramatisk Trump har foretatt seg, er ikke å varsle at han ikke vil støtte krigen i Ukraina lenger. Det sa han alt i høst. Trump virrer fram og tilbake, mer når det gjelder Ukraina har han vært rimelig konsistent. Denne krigen skal USA ut av fortest mulig.

USA er det største giverlandet av offisiell bistand med en sum på 64,7 milliarder USD i 2023. Trump har stoppe denne bistanden, eller i det minste satt den på pause. Dette får dramatiske konsekvenser for mennesker verden over. Liv vil gå tapt.

Trapper ned bistand

Vi må godta at USA vil trappe ned bistanden. Vi kan heller ikke her gå inn å fylle tomrommet som oppstår der USA trekker seg ut. Men noe kan Norge bidra med for å avhjelpe de mest dramatiske konsekvensene.

Krigen i Ukraina har også  rammet sterkt mennesker i andre land enn Ukraina.

I den situasjonen vi er i, trenger vi Jonas Gahr Støres evne til å ha flere tanker i hodet samtidig og balansere ulike hensyn. Han sier vi ikke kan oppgi det verdifellesskapet vi i årtier har hatt med USA. Vi må se tiden an. Vi kan heller ikke agere som om Natos paragraf 5, som vi baserer vår sikkerhet på, ikke gjelder lenger.

Vi kan kritisere Trump for mye, men regjeringens oppgave er ikke å drive fram surhet og protester mot Trump. Det vi kunne sagt, og som muligens kunne gjort inntrykk på ham, er at vi er rede til å bruke 1000 milliarder kroner på å forhindre skadevirkninger av den politikken han fører.

Vi må ruste opp om Forsvaret, men vi må ta oss tid for å finne vår plass blir i den europeiske sikkerhetsstrukturen. Vi må vokte oss for å kaste oss på en opprustningsbølge. Vi må faktisk håpe det kan bli fred i Ukraina, at sanksjoner kan oppheves og forholdet til Russland sakte, men sikkert kan normaliseres.

Vi må gi Trump muligheter til å finne ut av om det er mulig å få Russland til å stoppe krigen

Russland er vår nabo. «Fiende, fiende, fiende» kan ikke være det eneste vi har å si til dem. Det vil være særdeles uklokt om Norge gir mer i militær støtte til Ukraina enn andre land. Vi ligger bak Danmark. Det er greit. 

Ikke provosere 

Norge er et lite land. Vi er ikke tjent med å provosere verken USA eller Russland. Vi bør holde oss midt i feltet i Nato.

Norge kan spille en i Europa rolle, ikke ved å tilby milliarder for å skaffe oss en mer fremtredende posisjon i Nato, men ved å kompensere for kutt i bistand og klimatiltak som vil bli nedprioritert i en tid hvor det snakkes høyt om at det må rustes opp.

Storbritannia vil kutte i bistanden for å bruke mer på Forvaret. I flere land snakkes det høyt om å bruke mindre ressurser på å få ned klimautslippene.

Norge må forholde seg til at vi jevnlig møter kritikk for at vi ikke bidrar mer ettersom vi har tjent så mange milliarder ekstra på de høye energiprisene. 

Derfor bør vi ta 1000 milliarder ut av Oljefondet, sette de på et annet fond og bruke det opp i løpet av fem år på nødhjelp, gjenoppbygging av Ukraina, bistandsprosjekter som utvilsomt gir gode resultater og klimatiltak i fattige land som fører til reduserte utslipp. 

USA trapper ned. Norge trapper opp. Det kan vi stå for. Slik viser vi at vi ikke utnytter en tragisk krig til egen materiell fordel. Vi har lov til det i den markedsliberalismen som råder grunnen. Men vi svikter moralsk dersom vi ikke vi gir 1000 milliarder av de ekstraordinære inntektene som har ramlet inn på Oljefondets konto etter krigen i Ukraina brøt ut.