Magne Lerø: Trekk i nødbremsen – behold Ullevål

Gigantsykehuset som reises på en altfor liten tomt på Gaustad, kan bli den nye milliardskandalen. Da Stortinget behandlet saken og ga tilsagt om lån, var det snakk om rundt 30 milliarder kroner for nybygg på Gaustad og Aker. I saksdokumenter til styret opereres det nå med 39 milliarder.

Statsbygg sier det er usikkerhet knyttet til budsjettet. NRK snakket med fagfolk som mente kostnadene kunne passere 50 milliarder. Det var for tre år siden. Med den prisstigningen vil har hatt de siste tre årene, kan kostnadene nærme seg 60 milliarder.

Regjeringskvartalet vil ganske sikkert koste 60 milliarder. Den siste prognosen for Fornebubanen er på 27 milliarder. Den skal ikke åpnes før i 2029, så kostnadene vil sannsynligvis øke.

Det som er felles for disse prosjektene, er at de første kostnadsanslagene var en brøkdel av den prislappen en vil ende opp med og at prosjektene settes i gang før de er skikkelig kvalitetssikret. Når prosjektet viser seg å bli betydelig dyrere, lar det seg ikke stoppe. Bordet fanger.

Strid om sykehus i 15 år

Det har stått strid om sykehusstrukturen i Oslo i 15 år. Siri Hatlen ble direktør for Oslo Universitetssykehuset (OUS) i 2009 for å iverksette planene som Helse Sør-Øst hadde lagt. Hun trakk seg etter to år fordi hun ikke fant det forsvarlig å legge fram en økonomisk langtidsplan i tråd med det Helse Sør-Øst ville ha. 

Da Hatlen dro ut av døren, fulgte realismen med.

Først var det snakk om å nedlegge Aker. Det har endt opp med at det er Ullevål sykehus som skal legges ned. Kampen for å bevare Ullevål pågår med uforminsket styrke. Samtidig er en i gang med nybygget på Gaustad.

Det er også stor uro og heftige protester knyttet til hvordan de psykiatriske tjenestene er tenkt organisert og plassert innenfor OUS.

For to uker siden ble det dannet et parti med Jan Bøhler i front som har kampen for å beholde Ullevål og at Aker fortsette skal være et lokalsykehus for Groruddalen, som hovedsak.

Alle ansatte ved OUS, representert via sine fagforeninger, er imot å skrote Ullevål. Det er også et solid flertall i Oslo bystyre imot.

På Stortinget er det kun Høyre, Arbeiderpartiet og KrF som støtter planene om å legge ned Ullevål. Når Senterpartiet nå er ute av regjeringen, varsler Kjersti Toppe at de melder overgang til partiene som vil stoppe planene. 

Skal de lykkes, må de ha KrF med på laget. Ap og Høyre vil neppe ombestemme seg.

Dette kan bli en belastende sak for KrF dersom striden rundt Ullevål, som aksjonistene hevder er en sak som vil få betydning for hele landet, blir en viktig sak i valgkampen.

Stortinget tar saken

Stortinget skal egentlig ikke engasjere seg i denne saken. Sykehusene styres ut fra en modell der slike saker er overlatt til de regionale helseforetakene som utøver eieransvaret på vegne av staten. Det er de regionale helseforetakene som skal legge planer for helsetilbudet til befolkningen, organisere tjenestene og stå for den daglige driften.

Stortinget skal vedta bevilgningene og fastsette rammer for helsetjenester for befolkningen i hele landet.

Helseministrene fra Høyre og Ap, Bent Høie og Ingvild Kjerkol, har godkjent nedleggelse av Ullevål og nybygg på Aker og Gaustad. Stortinget har gitt tilsagn om lån. På papiret er alt i orden.

Men vi har endt opp i en situasjon der frykten for at det som er vedtatt, bærer galt av sted, øker måned for måned. Det er ingen som har mandat til å sette foten ned.

Stortinget kan imidlertid bestemme seg for å ta seg til rette. De kan vedta at arbeidet med å legge ned Ullevål skal stoppe opp. Helseministeren må da innkalle til et foretaksmøte og pålegge Helse Sør-Øst å stanse arbeidet.

Det er grunn til uro når det er så stor motstand mot et prosjekt. Alt tyder på store kostnadsoverskridelser, og vi har flere eksempler på at nye sykehus blir bygget med for få plasser fordi bevilgningene ikke strekker til.

Denne saken er et eksempel på at modellen med regionale helseforetak ikke fungerer. Helseplattformen i Helse Midt-Norge er et annet.

Politikerne vil tydeligvis ikke forholde seg til at de skal stå på sidelinjen. Hadde Stortinget hatt vanlig beslutningsmyndighet, ville i det minste saksgang og ansvar blitt tydelig.

Vedtak om å investere 30, 40 eller 50 milliarder kroner, bør fattes av Stortinget på grunnlag av en fyllestgjørende saksbehandling. Stortinget bør ikke reduseres til et sandpåstrøingsorgan i slike saker.

Når Sp er ute av regjering, bør Ap bruke anledningen til å nedlegge de regionale helseforetakene og opprette et nasjonalt sykehusdirektorat som ledes av en nasjonal sykehusdirektør. 

Såpass sentralisering tåler vi. De enkelte sykehusene kan fortsette som foretak. 

De regionale helseforetakene har gjort jobben sin. Det er behov for en sterkere nasjonal koordinering av landets helsetjenester. Vi er ikke tjent med fire ulike løsninger. Helseplattformen i Helse Midt-Norge viser hvor galt det kan gå.