Magne Lerø: 6,3 millioner – for høy lønn for Tine-sjefen

Ann-Beth Freuchen som ble ansatt som konsernsjef i Tine i 2023, har en grunnlønn på 5,5 millioner kroner. I tillegg fikk hun en bonus i fjor på 773.000 kroner, skriver Nationen. Hun kan få rundt en statsrådslønn, 1,6 millioner kroner, i bonus om det blir full uttelling på alle parametrene.

Den tidligere sjefen, Gunnar Hovland, hadde en lønn på noe over 4 millioner kroner.

Hva som har fått styret til å skru opp lønnen så voldsomt, kan en lure på. Ann-Beth Freuchen var nestkommanderende i selskapet før hun fikk toppstillingen. Styret hadde neppe trengt å øke lønnen så betydelig for å få henne.

– Lønn og incentivordninger for konsernsjef fastsettes av styret, basert på ansvar, kompleksitet og konkurransesituasjonen i markedet. Justeringen i konsernsjefens lønn må også sees i lys av at forrige konsernsjef ikke økte sin lønn gjennom nesten fem år. Vi konkurrerer i et marked der lønn og insentiver spiller en rolle, skriver kommunikasjonsdirektør i Tine, Ingrid Wilberg Arnesen, i en e-post til Nationen. Hun legger til at Tine skal tiltrekke seg og beholde de beste lederne for å lykkes i et krevende marked og konkurransedyktige betingelser er en del av dette.

Som børsnotert styreleder

Det er som å høre en styreleder i et børsnotert selskap gi en begrunnelse for toppsjefens saftige lønn.

Tine er Norges største matprodusent og et internasjonalt konsern med en omsetning på 28 milliarder kroner og produksjon i flere land.

Salgsinntektene til Tine endte på 28,3 milliarder kroner i 2024. Det er en vekst på 6,7 prosent sammenlignet med året før. Resultat før skatt endte på 1,9 milliarder kroner, mot 1,4 milliarder i 2023.

Det er bøndene som eier Tine. De får et utbytte i form av en etterbetaling for den melken de har levert når resultatet er klart. I år blir det rekordutbetaling på 1,438 milliarder kroner til rundt 7700 melkebønder. Det er en økning på 41 prosent fra året før.

Resultatene er gode, men det betyr ikke at Tine er i en posisjon som tilsier at toppsjefen skal tjene et par millioner mer enn toppsjefene i Nortura og Felleskjøpet som bøndene også eier.

Mer til andre direktører

Styret mener tydeligvis det. Resultatet av Tine-sjefens rekordlønn blir sannsynligvis at de andre direktørene i de bondeide organisasjonene vil få pene lønnsøkninger i tiden framover. Tine leder an. 

Tine er selvsagt i en konkurransesituasjon. De har en utfordrer i Q-meieriene som strever med å ta markedsandeler fra nesten-monopolet Tine. Tine gjør det de kan for å spenne bein på sin konkurrent, men Q har bitt seg fast.

Tine henger også i  stroppen for å få oss til å drikke mest mulig melk og spise mest mulig melkeprodukter. Det lykkes de med. 

Det som gjør at det er grunn til å kritisere at Tine-sjefen leder an i en lønnsøkning som er høyere enn ledere i bedrifter der staten har en betydelig eierandel, er at Tine lever av statlige subsidier. Det er indirekte riktignok.

Basis for norske melkebønder er statlige tilskudd. Vi subsidierer norsk landbruk og beskytter produksjonen gjennom høye tollmurer.

Når norsk landbruk subsidieres med flere titalls milliarder, er det grunn til å se landbruksbedriftene, som også er tildelt en regulatorrolle i markedet, som bedrifter der staten han en eierandel.

Regjeringen har bedt styrene i selskaper der staten har en betydelig eierandel om å sørge for at lederne ikke får en høyere lønnsøkning enn andre ansatte.

I et øyeblikk da daværende næringsminister Jan Christian Vestre fikk en ansvarlighetens ånd over seg, sa han til VG at direktører ikke bør få høyere kronetillegg enn de ansatte. Den uttalelsen er kastet i glemselens hav riktignok, men kravet om en moderat lønnsøkning for ledere inngår i regjeringens trosbekjennelse.

Dette burde styret i Tine merket seg framfor å pumpe konsernsjefens lønn høyer enn selskaper der staten er inne på eiersiden.