Magne Lerø: Trumps ukontrollerte maktbruk – en bumerang

Et demokrati kjennetegnes av en maktfordeling mellom det folkevalgte parlamentet, regjeringen ledet av en president eller statsminister, og domstolene. Modellen blir med jevne mellomrom utfordret. Det har skjedd i Polen, men her besto demokratiet prøven. I Ungarn beveger Victor Orban seg på grensen av det som kan tillates i et demokrati.

Donald Trump har gitt seg i kast med å svekke demokratiet i USA. Flere av direktivene han har underskrevet, er blitt underkjent av domstolene. Oppsigelsene i statsadministrasjonen og kutt i offentlige budsjetter går ut over de fullmakter en president har.

Grupperinger som støtter Trump sier rett ut at dagens maktfordeling mellom parlament, president og domstoler ikke fungerer. De vil ha en president med større autoritet, en som kan skjære igjennom og rydde opp. Det er det Trump er i gang med.

Til Høyesterett

Om Trump vil lykkes med å demontere demokratiet, vil tiden vise. Han har full kontroll over eget parti. Det er et åpent spørsmål hva Høyesterett vil konkludere med når de ulike konfliktsakene havner på deres bord.

Trump har lovet å gi den jevne amerikaner bedre økonomi og flere skal komme i arbeid ved å innføre toll. Reduksjon av statsgjelden og skattelettelser skal han finansiere ved å kutte kraftig i offentlige utgifter. Øka svinges over bistand og statsadministrasjonen.

Så langt har Trump ikke mistet støtte i befolkningen. De tror han er i gang med å gjøre «America great again», og de forventer bedre økonomiske tider. Folk er utålmodige. Den økonomiske politikken Trump vil føre, kan føre til at det kun er de rike, ikke den jevne amerikaner, som vil tjene på det.

Når USA innfører 25 prosent toll på stål og aluminium, varsler EU at de vil gjøre det samme. Selvsagt vil de det. Vil Trump ha en handelskrig, skal han få det. En handelskrig følger sin egen logikk. Både USA og EU-landene vil tape på det. Men tapet blir enda større om en gir etter for USA.

Trump har utfordret Colombia, Panama, Canada og Danmark direkte. Colombia og Panama står alene og har lite å stille opp med. Trump vil få det som han vil.

Når Trump sier han vil innlemme Canada som en stat i USA og overta Grønland, er det som å høre Putin uttale seg om Krim.

Canada og Grønland

Canada og Danmark er med i Nato. Nato er til for å beskytte landenes suverenitet. Det betyr at det er de folkevalgte i et land skal som avgjøre spørsmål knyttet til suverenitetsavståelse.

Fordi USA har makten i Nato, er det vanskelig å ta et oppgjør med Trump i Nato- sammenheng. Det er EU som må påta seg denne oppgaven. Da må de toneangivende landene i EU, Tyskland og Frankrike, ta føringen.

Denne uken avholdes sikkerhetskonferansen i Mûnchen. Her bør ikke EU bevege seg på filttøfter. De bør henge bjella på katten selv om det vil provosere storkjeften i Det hvite hus.

Trump har skapt usikkerhet om USA vil stå ved den sikkerhetsgarantien Nato-samarbeidet hviler på. Hvis USA forsøker å bruke paragraf 5 for å presse Nato-landene til å øke forsvarsbevilgningene til fem 5 prosent som det er blitt antydet, og i tillegg krever at Nato-landene skal forplikte seg til å følge USAs politikk overfor Kina, bør EU-landene sette foten ned. Europa må ikke logre for Trump. Han må møte tydelig motstand.

Russland er for tiden ingen militær trussel mot Europa. De har mer enn nok med Ukraina. Hvis Trump skaper usikkerhet rundt Nato, bør EU-landenes svar være å gjøre seg mindre avhengig av USA. Det betyr at vi må ruste opp, men på andre premisser enn at vi skal basere oss på USAs overlegne militære styrke.

Financial Times ledende utenrikskommentator, Gideon Rachman, skriver at det er tydelig at både USA, Kina og Russland har valgt territorial ekspansjon som strategi for å ivareta egne interesser. I alle år har USA og EU holdt sammen. Men slik Trump nå turer fram, kan ikke EU opptre som et haleheng til USA.

Heller EU enn USA

EU har nok av problemer å stri med, men det er her Norge hører hjemme. Ketil Solvik Olsen (Frp) fabulerer om at det er viktigere for Norge å ha en god relasjon til USA enn å knytte oss sterkere til EU. Når en ser hvordan Trump opptrer i forhold til Canada, bør ikke Norge fristes til alenegang .

Donald Trump er ikke så mektig som han vil ha det til. Det må EU i klare ordelag gi beskjed om – og vise det i praksis. Det er motmakt Trump forstår seg på.

USA er ikke så mektig som landet var for bare 10 år siden. De 10 Brics-landene jobber på for å bryte USA og dollarens dominerende rolle i internasjonal handel. Om det bryter ut en global handelskrig, vil de forsøke å utnytte det til egen fordel.

USA har i etterkrigstiden bygget seg opp som en humanitær stormakt. Det har skaffet landet stor innflytelse og velvilje. Denne tradisjonen avvikler Trump med et hugg ved å nedlegge USAID, landets bistandsdirektorat. Det fører til en humanitær katastrofe flere steder i verden og et voldsomt omdømmetap for USA.

Trump vil også kutte bevilgningene til flere internasjonale institusjoner og samarbeidsprosjekter. Det vil føre til mindre samhandling i verden om viktige oppgaver.

Det nye USA som Donald Trump er i ferd med å snekre sammen, blir ikke lenger et fyrtårn for de verdier og den demokratiske tradisjon som har preget Vesten.

USA vil spare en god del milliarder på å kutte bevilgninger til gode formål. Konsekvensene er at de vil miste innflytelse. De risikerer også at Kina rykker inn der USA rykker ut.

Donald Trump kan og vil bruke makt. Den viljen og evnen må en toppleder ha. Men Trump feilberegner konsekvensene av den makten han utøver. Historien er full av eksempler på ledere som feilberegner sin maktbruk. Det virker ikke som Trump har god nok forankring for det maktspillet han bedriver og alle direktivene han strør rundt seg med. Det kan gi næring til flere motkrefter enn han klarer å nedkjempe.