Magne Lerø: Tvil og tiltaksiver mot unge kriminelle

Frp mener det må strengere straffer til, at 14-åringer må kunne settes i fengsel, det må bli flere politi i byene og politiet må få flere virkemidler som kan sette en stopper for økning i ungdomskriminaliteten.

Frp har rett i at det vil gi resultater om det blir flere politi som kan gripe inn mot gjenger og unge lovbrytere. De har også rett i at politiet må få flere virkemidler. Det er imidlertid høyst tvilsomt om en oppnår noe som helst ved å sette unge i fengsel. Blir en tenåring første stemplet som kriminell og satt sammen med andre kriminelle, er sjansen stor for at de fortsetter i en kriminell løpebane.

Politiet peker på et problem. For mange unge fortsetter med kriminalitet selv om de blir tatt av politiet. Politiet kan ikke annet enn å slippe dem fri – eller overlate dem til barnevernet. Regelen er at barnevernet heller ikke kan komme opp med tiltak som hindrer unge i å begå nye lovbrudd.

Mot politisk enighet

Det vokser fram en politisk enighet om at en må kunne gripe inn med makt mot unge som ikke kommer seg ut av et kriminelt miljø. I vår lanserte Sp ideen om å etablere «trygghetshus» for unge kriminelle.

– I dag ser vi at samfunnet ikke klarer å stille opp med beskyttelse og omsorg for ungdom under 15 år som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet. Verken kommunen, barnevernet, helsetjenesten eller politiet har rammene som trengs. Derfor foreslår vi nå å tenke nytt og utvikle nasjonale trygghetshus som kan ivareta både barn, familien og samfunnet bedre, sa barne- og familieminister, Kjersti Toppe.

«Trygghetshus» – litt av et navn. Omtrent som da regjeringen Solberg lanserte den sentraliserende politireformen med navnet «nærpolitireformen».

Trygghetshus

«Trygghetshus» er ikke fengsel. Men staten må kunne låse barn inne, sier Trygve Slagsvold Vedum til Klassekampen i dag. Regjeringen jobber med det lovmessige rammeverket rundt denne typen frihetsberøvelse.

Dette blir en parallell til dagens tilsynssystem. Tilsyn kan gi straff i form av bøter. Blir det ikke godtatt, ender saken hos domstolene. Vi kan tvangsinnlegge psykisk syke som er en fare for seg selv eller sine omgivelser. Unge kriminelle kan kanskje defineres inn i denne gruppen.

Vedum sier de skal utforme noe som ligger mellom kriminalomsorg og barnevern. Det kan ligge muligheter her. Politiet bør også overføre flere unge til Konfliktrådet. Noen ganger gir det resultater.

I intervjuet i Klassekampen knytter Vedum den økende ungdomskriminaliteten i Oslo til regjeringen Solbergs forslag om en rusreform som de ikke fikk flertall for i Stortinget. I etterkant kom Riksadvokaten med et rundskriv der han presiserte at politiet ikke hadde hjemmel for daværende praksis med ransakinger, for eksempel. Poenget er av virkemidler må avpasses etter alvoret i kriminelle handlinger.

Når regjeringen ville gjøre det lovlig å bruke og oppbevare små mengder narkotika til eget bruk, begrenser det hvilke maktmidler politiet kan ta i bruk.

Det er høyst tvilsomt om debatten om rusreformen og Riksadvokatens presisering har bidratt til økning i ungdomskriminalitet. Dette er et forsøk fra Vedum på å flytte debatten over på rus der han vil innta en mer offensiv holdning.

Regjeringen har hatt godt tid på seg til å legge fram sin varslede rusreform som skal basere seg på at det fortsatt skal være ulovlig å bruke narkotika, men at rusavhengige skal få bedre hjelp.

Vestre vil ta grep

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har sagt han vil ta grep for å få ned overdosedødsfallene. De grepene bør han ta med en gang. Han trenger ikke vente til de har lagt frem en reform.

Justisminister Emilie Enger Mehl har varslet at hun vil gi politiet flere virkemidler. Det er mulig hun legger opp til at lov og strafferamme endres, slik at politiet kan foreta ransaking, for eksempel.

Det er en sammenheng mellom rus og ungdomskriminalitet, men vi er ikke tjent med å koble debatten slik Vedum gjør.