Synspunkt | Hans Morten Skivik: Når varslere blir uføretrygda og polititoppenes karriere legges i ruin

­Hans Morten Skivik er direktør for Solstrandprogrammet hos AFF, Norges Handelshøyskole.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: På nrk.no 17. november kan vi lese om «Polititoppens fall». Hans Sverre Sjøvold, en av politi-Norges mektigste, måtte gå fra jobben. Ikke fordi han hadde uregistrerte våpen, men fordi en underordnet følte seg presset til å gå på kompromiss med sin faglige standard og valgte å varsle om uregelmessigheter knyttet til å registrere våpnene – samt en dagsavis som velger å grave i varslingssaken.

En ganske normal dramaturgi i denne type saker. Historien ender som så ofte før, med en uføretrygda varsler og en toppleder som har lagt hele sin karriere i ruin.

Historien representerer ikke et unntak, men er hovedregelen, samtidig som varslingskulturen fortsetter sin spredning, spesielt i offentlig sektor. Dette fører med seg store kostnader – både for varsleren, den om-varslede, virksomhetene og for samfunnet. Dette uten at vi har kommet et skritt nærmere i å finne gode løsningsmetoder. Når skal vi lære?

Både fagpersoner og rettssystemet stiller kritiske spørsmål både til om og når det bør granskes, og hensiktsmessigheten og verdien av ekstern granskning. Dette uten at det ser ut til å påvirke praksisen blant oss som arbeider med denne type saker.

Spørsmålet er om vi tør prøve alternative tilnærminger for å oppnå bedre løsninger, eller om de som sitter med ansvaret for å håndtere varselet da utsetter seg for økt risiko i lys av mulig faglig og juridisk kritikk. Det blir viktigere å gjøre tingene riktig enn å gjøre de riktige tingene.

Juss, psykologi og konfliktforståelse

Hvordan vi forstår, velger å nærme oss, forebygge og eventuelt løser varslingssaker, handler om de faglige brillene vi velger å bruke. Ofte er dette en kombinasjon av juss, psykologi og konfliktforståelse.

Jeg har imidlertid fått et par nye briller for forståelse av dette kompliserte feltet. Dette gjennom den nye boken til Helle Hein: En giftig stresscocktail, når stress skyldes mangel på mening (Hein 2023).

Særlig er det hennes perspektiv knyttet til moralsk stress som kan sette noen av de varslingssakene jeg selv har arbeidet med, i et nytt lys.

Hva om varslingssaken skyldes moralsk stress, og forholdet det varsles om bare er et symptom og ikke den egentlige årsaken?

Først til begrepet moralsk stress.

Moralsk stress handler ikke om en isolert arbeidsmessig overbelastning, men moralske faglige dilemmaer hvor yrkesutøvere må tilsidesette sine faglige standarder fordi ressursrammene ikke strekker til.

Det kan også være at situasjonen er så annerledes at gjeldende prosedyrer ikke kan følges, selv om en er forpliktet til å gjøre det. Den profesjonelle er fanget mellom virksomhetens begrensinger og sitt faglige moralske ståsted.

Moralsk stress kan være svært alvorlig, føre til utmattelse, sykefravær og dype depresjoner. Man har ikke bare sviktet en klient eller bruker, men også seg selv. Det er egen integritet som er i spill. Den personlige pliktfølelsen er erstattet av den personlige sviktfølelsen.

Det er flere måter å reagere på hvis en er under moralsk stress. Den mest åpenbare er å melde bekymringer videre i systemet. Det vil ofte være knyttet til et ønske om mer ressurser og endret disposisjon av for eksempel tid. Dermed ender slike meldinger i en diskusjon om ressurser og rammer, en diskusjon som ledelsen ikke alltid kan eller ønsker å gå inn i.

Kan oppfattes som illojal

Hvis en i lengere tid har forsøkt å si fra, kritisere rammene og ledelsens disposisjoner, skal det lite til før en blir sett på som «vanskelig», en endringsmotstander eller rett og slett oppfattes som illojal. Veien er kort til at partene kan komme i negativ konfliktdynamikk. Et moralsk dilemma vil isolert sett aldri bare være et saksforhold. Det er allerede dypt personlig i utgangspunktet. Konfliktdynamisk er det derfor dynamitt.

Med et lederskap som ikke lytter klokt, er veien kort til at andre rekrutteres inn i konflikten. Vi beveger oss raskt og sikkert opp i den kjente konflikttrappen. Det er nå partnerne må kjenne sin besøkelsestid.

Moralsk stress oppstår særlig blant yrkesgrupper som har krevende relasjonelle og emosjonelle arbeidssituasjoner. Gjerne i kombinasjon med at deler av arbeidet er omfattet av kompleksitet.

Det er særlig yrkesutøvere som er ytre motivert og som finner mening i et formål som er større enn dem selv, for eksempel et faglig og profesjonelt kall som motiveres av og dermed er gode i denne type oppgaver.

Typisk finner du dette i skoler, sykehus, sykehjem, advokater, forskningsinstitusjoner, rettsvesen samt politiet. Ser vi på våre egne erfaringer, er det en overhyppighet av varslingssaker i denne type virksomheter. Neppe tilfeldig.

Løsningen på moralsk stress er å fjerne det moralske dilemmaet. Det er i de fleste tilfeller enten vanskelig eller umulig. Et alternativ er derfor å rapportere moralske dilemmaet videre til nærmeste leder. Hvis det ikke har noen effekt, kan en åpenbar løsning være å lage «mer bråk». Kritikken spinner ut fra en sviktfølelse, en opplevelse av avmakt og håpløshet.

Til tross for at dette er et forsøk å ta ansvar og vise engasjement på, kan det virke svært truende og illojalt for ledelsen. Konflikten blir fastlåst og partene slutter å kommunisere.

Den endelige løsningen kan være å sende et varsel. Ikke nødvendigvis om det moralske dilemmaet, men om et lederskap som ikke lytter og som skaper fryktkultur hvis du ikke innretter deg.

Så kommer de eksterne granskerne marsjerende inn og undersøker lederskapet, og konflikdynamikken øker. Det er kort vei over i en fase hvor det nå handler om å vinne en rettferdig kamp over en «ondskapsfull» motstander. Og borte er det grunnleggende problemet, det moralske dilemmaet og sviktfølelsen.

Forebygge giftig moralsk stress

Hva om partene på et tidlig tidspunkt anerkjenner to forhold? Hos oss står vi i en svært krevende situasjon hvor moralske dilemmaer er en del av hverdagen, samtidig som vi anerkjenner at det er begrensede ressurser.

Lederskapet og de ansatte har i bunn og grunn de samme målsettingene. Hva om det moralske dilemmaet kan drøftes, settes på dagsorden gjennom dialog?

Kanskje det finnes noen virkemidler som kan redusere det moralske dilemmaet, eller øke autonomien til de ansatte? Kanskje kan man oppnå en vinn-vinn-situasjon som bare kan oppdages i en krevende, men fruktbar og refleksiv dialog? Potensielt kan dette forebygge giftig moralsk stress og unngå at konflikter ender som svært ressurskrevende varslingssaker.

En varslingssak handler mer om kontekst enn problematiske individer og ledere. Både problem og løsning kan være å finne i konteksten. Da må vi også tørre å spørre om dette.

Et sted å begynne, er å undersøke om moralsk stress er en del av varslingssaken. Det innebærer at vi også må sette på oss noen nye briller i vår forståelse av forholdet, hvordan dette kan forebygges og eventuell repareres.

Da hadde det vært færre offer i kjølevannet av ekstern granskning. Færre som ble uføretrygdede i et forsøk på å si fra, og færre som fikk ødelagt en karriere over natten de har brukt et helt liv på å bygge opp.

Men da må vi som hjelpere ta risikoen og ta med nye perspektiver inn i et fagfelt som allerede er et minefelt. Hvordan kan vi bruke det vi har lært?

I bunn og grunn er det et moralsk spørsmål. Vi må våge i å gjøre de riktige tingene – fremfor bare å gjøre tingene riktig. Først da kan vi finne en konstruktiv vei ut av den moralske labyrinten og være til faktisk hjelp.