Bærekraft i staten: Lærdommer fra næringslivet

Tina-Irene Luggens Amundsen er leder for bærekraftig samfunnsutvikling, og Morten Thuve er leder for bærekraftstjenester i BDO.

SYNSPUNKT. BDO har tidligere gjort kartlegginger over hvilke bærekraftskrav som settes til statlige virksomheter gjennom tildelingsbrevene, og vært skuffet over at næringslivet møter strengere krav enn statens egne virksomheter og etater. Derfor er vi glade for at vi i år, som i fjor, ser fellesføringer som er tydeligere på krav til bedre klima- og miljøarbeid.

Fellesføringer er et pålegg til alle departementer og etater om en aktivitet på et særskilt område. I fellesføringene for 2024 dukket det for første gang opp reelle føringer på reduksjon av klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energiforbruk. Dette er videreført i sin helhet i årets fellesføringer.

Fellesføringene innebærer forventninger til systematisk arbeid, og de stiller krav til at årsrapporten skal vise hvordan de statlige virksomhetene har fulgt opp fellesføringen, inkludert konkrete tiltak og resultater. Fellesføringene omtaler vesentlighetsanalyse som et anbefalt verktøy som grunnlag for å forme og prioritere arbeidet. Det er en god anbefaling. Vi har erfaring med bærekraftsrapportering både for private og offentlige virksomheter, og har utformet noen tips til hvordan staten kan jobbe med vesentlighetsanalyse og rapporteringsstandarden ESRS for å svare opp fellesføringene.

Hvorfor vesentlighetsanalyse er et godt råd

EUs Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og rapporteringsstandarden ESRS gjør dobbel vesentlighetsanalyse obligatorisk for rapporteringspliktige virksomheter. Analysen danner grunnlaget for bærekraftsrapportering, og er også et veikart for bærekraftsarbeidet.

Gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse må du vurdere virksomhetens påvirkning på og fra samfunnet, mennesker og miljøet. Den kartlegger og prioriterer hvilke vesentlige tema dere bør jobbe med og rapportere på innen bærekraft, altså klima og miljø, sosiale forhold og økonomi/virksomhetsstyring. Selv om fellesføringene i hovedsak omhandler klima og miljø, påvirker statlige etater alle tre dimensjonene av bærekraft og deres arbeid bør hensynta dem alle. En dobbel vesentlighetsanalyse vil gi et godt grunnlag for videre systematisk bærekraftsarbeid.

5 tips for ESRS i statlig virksomhet

European Sustainability Reporting Standards (ESRS) gir en strukturert metode og prosess for å prioritere hva som er vesentlig for virksomheten gitt dens kontekst, verdikjede og interessenter. ESRS-standardene er utviklet for private selskaper, men med enkelte tilpassinger, er rammeverket verdifullt også for offentlig virksomhet. Dersom både næringsliv og statlige etater bruker samme standard/språk, er det også enklere å sammenligne og trekke på erfaringer fra hverandre.

Vi tror at enhetlige rapporteringsstandarder på tvers av sektorer sikrer klare forventninger mellom offentlige og private aktører, fremmer beste praksis internt, reduserer risikoen for grønnvasking, og styrker tilliten blant publikum og interessenter.

Her er fem tips for sikre en effektiv og meningsfull bruk av ESRS til å følge opp fellesføringene og samtidig kunne oppnå resultater:

1. Forstå og tilpass standardene:

Start med å forstå ESRS-kravene og hvordan de kan tilpasses din virksomhet. ESRS gir en strukturert metode og prosess som enkelt kan kopieres, men det kan være nødvendig med justeringer for å inkludere et bredere fokus på verdiskapning, som tillit, yteevne og samfunnsoppdrag

2. Engasjer interessenter: 

Involver interne og eksterne interessenter tidlig i prosessen. Dette inkluderer ansatte, ledelse, samfunnsgrupper, leverandører, samarbeidspartnere og andre relevante parter. Deres innsikt og tilbakemeldinger kan bidra til å forme en mer helhetlig og relevant vesentlighetsanalyse

3. Bygg kompetanse og kapasitet:

Sørg for at de som leder prosessen med dobbel vesentlighetsanalyse har nødvendig kompetanse, og at dere setter av nok tid og ressurser til å gjennomføre jobben. Her må dere involvere ulike deler av organisasjonen. Det kan også innebære opplæring, ansettelse av spesialister eller samarbeid med eksterne rådgivere.

4. Integrer funnene i eksisterende prosesser:

Integrer vesentlighetsanalysens resultater i strategi og eksisterende styrings- og rapporteringsprosesser. Dette kan bidra til å sikre at bærekraftsarbeidet blir en naturlig del av etatens daglige drift.

5. Kontinuerlig forbedring og intern kontroll

Bærekraftsarbeid er en kontinuerlig prosess. Gjennomfør regelmessige evalueringer og oppdateringer av vesentlighetsanalysen og rapporteringen for å sikre at de forblir relevante og effektive. En sterk internkontroll sikrer kvalitet, etterlevelse og sporbarhet i bærekraftsarbeidet og rapporteringen, samt bidrar til å identifisere forbedringsmuligheter og redusere risiko for feil eller manglende samsvar.