Lars Esholdt: Hoppsann, så hoppløst (at vi ble avslørt)

Lars Esholdt er hodejeger og daglig leder i Esholdt Executive Search AS, som rekrutterer ledere, spesialister og styremedlemmer for kunder i privat og offentlig sektor. 

SYNSPUNKT. En rekke politikere var ikke helt sikre på hvor de egentlig bodde sånn på alvor – var de pendlere eller ei?

Noen var også i overkant naive når det gjaldt både habilitet og aksjeinvesteringer, men generelt var det grunnet en villfarelse og i stil med «å gå på gult lys» og mange uttrykte offentlig beklagelse etter at forhold ble kjent.

Man kunne fristes til å si «hoppsann». Typisk var man svært beklemt og flau, ledsaget av både tårer, lei-seg-fjes og en sterk appell, når de uheldige disposisjonene ble avslørt.

Dette kunne også gjelde vitnesbyrd fra utdanningsinstitusjoner og en kronisk fortrengning av hva det vil si å være forfatter av et åndsverk. De involverte forsøkte å bagatellisere det som kun kan beskrives på en måte: «plagiat» – og dermed grunnleggende fornærmede overfor alle de strevsomme hardtarbeidende studenter som kjemper innenfor de regler som systemet tilbyr.

Mange forhold som strider mot den almene rettsoppfattelsen har sett dagens lys de siste årene. Jeg har valgt å ikke kommentere tyveri av solbriller fra et intensivt kameraovervåket lokale, da dette er i en annen kategori. Her er ikke noe å tjene – slett ikke.

Nå hører vi hoppere som «ikke visste» og at de som visste forklarer seg med at dette tilsynelatende «er normalt på alle topplag». Det provoserende er primært å høre fremstående profiler forklare egne lurerier med «de andre gjør det også» – men er det ikke akkurat her at den store idrettsprofil skal tre inn i karakter?

Mens jeg skriver disse linjene får jeg nærmest dårlig samvittighet for jeg ønsker å tro at de bare ble forført av en litt overdreven iver over å tjene nasjonen som innen sykling, svømning etc. – vi begår jo alle feil!! Det er jo åpenbart slik den nye normalen er, og hvorfor skal andre urettmessig vinne, og har utøveren da et egentlig valg og et ansvar? Er ikke utøveren og støtteapparat nærmest tvunget til også å jukse?

Regelen blir da som følger:

• Legitimer egne handlinger ut ifra hva andre gjør.
• Å delta handler ikke om moral, men om å vinne. Målet helliger midlet.
• Regler er til for å brytes, og om nødvendig gjør man det.
• Når du konfronteres med regelbrudd så er det sikrest å si at du intet viste og at andre urettmessig har tatt ditt utstyr for å forbedre det. Slik er du selv et offer for en ukultur.

Benekt, benekt, benekt.

Ovennevnte kan beskrives som moraløkonomi: Unnskyldninger skal utløse en transaksjon i forhold til forståelse og tilgivelse. Unnskyldninger kommer jo først når et forhold er blitt avdekket og unnskyldningen mister da noe av effekten.

Ser man dette som en evolusjonær enkelthet, kontra verdi og moral, er det ikke overraskende at den korteste vei til målet vinner. Men det er også dypt beklagelig.

«Hoppsann».