Barnløshetsbølgen: Norges skjulte demografiske krise

På én generasjon har andelen barnløse 45-åringer økt fra 9 prosent til 15 prosent blant kvinner og fra 14 prosent til 25 prosent blant menn. Dette er langt høyere enn de 5-10 prosentene som sier de ikke ønsker barn. Hva skjer, og hvordan kan vi snu trenden? Jeg tror ikke svaret er som Anne Rokkan skriver i DN 24 mai: «Tvang. Tvang er svaret»

I løpet av kort tid har vi opplevd en stille revolusjon. Brutalt kan vi si der barn tidligere var økonomiske aktiva, er de nå blitt et valg veid opp mot personlige ambisjoner. Gjennomsnittsalderen for førstegangsmødre i Norge har økt fra 24,3 år i 1970 til nesten 31 år i 2023. Dette reflekterer et skifte der unge prioriterer utdanning, karriere og selvrealisering før foreldreskap.

Endret familiedynamikken

Moderne prevensjon har løsrevet seksualitet fra barnefødsler, og individualiseringen av samfunnet har endret familiedynamikken fra en "barn med foreldre"-modell til en "foreldre med barn"-modell. Resultatet? Foreldreskap oppfattes ofte som en hindring for personlig vekst snarere enn en del av den. Som økonom vil jeg si at barn har gått fra å være et aktiva til å bli et element i en alternativkost-analyse.

For å møte denne utfordringen må vi omdefinere foreldreskap som en berikende del av individuell utvikling. Dette krever innovative politiske tiltak som:

1. Utvider fleksible arbeidsordninger, inkludert hjemmekontor og fleksitid, spesielt innen tjenesteyting, helse og omsorg.
2. Støtter unge foreldre i utdanning gjennom studietilpasninger, stipender, og dedikerte barnehageplasser.
3. Sikrer barnehageplasser nær hjem og studiested for å redusere tidstyver og opplevde kostnader ved å ha barn.

Ved å iverksette disse tiltakene kan vi redusere de opplevde og reelle alternativkostnadene ved foreldreskap. Målet er å skape et samfunn der det å få barn utfyller, snarere enn utfordrer, behovet for selvrealisering.

Norges fremtid avhenger av vår evne til å balansere individuelle ambisjoner med gleden av foreldreskap. Kun ved å adressere de dypereliggende årsakene til fallende fødselsrater kan vi sikre en bærekraftig demografisk utvikling og unngå en fremtidig krise i form av en aldrende befolkning uten tilstrekkelig yngre arbeidskraft til å støtte den.

La oss ta tak i barnløshetsbølgen nå, før den blir en eldrebølge vi ikke kan håndtere.