Hans E. Anonsen: Klimakrisen – nådeløs er den og med museskritt bekjempes den

Hans E. Anonsen er partner i selskapet Concern DA.

SYNSPUNKT. Økende andel av CO₂ i atmosfæren endrer klimaet. Økningen er fremprovosert av menneskets hemningsløse atferd. Det som ikke absorberes av klodens naturlige prosesser ender opp som et livstruende overskudd i atmosfæren. Livet på jorden lider under konsekvensene. Noe fundamentalt skjer. Uenighet om dette synes ikke lenger å være så fremherskende.

Nasjoner, aktivister, politikere og fagfolk prater og prater, mens det produseres og produseres CO₂ til den store gullmedalje. Det er ikke elefantene, malariamyggen eller flodhestene som holder produksjonen gående. Mennesket er på tiltalebenken. Vi har skapt markeder for alt for mange produkter og tjenester som fører til frigjøring av CO₂.

Når tiltak foreslås, tar det omgående fyr i rosenes leier. Under trykket fra slike «branner» gjøres store ord, fett flesk og engasjerte demonstrasjoner om til museskritt. Konklusjonen synes selvinnlysende. Vi mennesker er selvødeleggende inntil døden skiller oss ad.

Dagens paradoks er at all nødvendig innsikt finnes om hvordan utvikle enkeltindivider så vel som små og store gruppers evne til å hanskes med våre selvødeleggende krefter – men hva skjer egentlig? I museskritt-tempo havner vi lengre og lengre bak «toget».

Hva må til? Vi mennesker kommer ikke utenom å erkjenne hvor selvødeleggende vi er. Erkjennelsen må synke inn til dypet av vår sjel. Bare gjennom en slik oppvåkning vil vi kunne finne mot og vilje til i fellesskap å se hva vi egentlig holder på med. Uten erkjennelse, mot og vilje ingen endring. Det blir ikke slutt på drikkingen før alkoholikeren har tatt et oppgjør med seg selv. Det blir ikke slutt på narkotikamisbruket før brukeren selv tør å se sin avhengighet i hvitøyet. Dette vet alle, selv alkoholikerne og narkotikamisbrukerne. Smertefull vil en selverkjennelse være, umulig kan det virke, men utenom kommer vi ikke. Hva enten vi vil eller ikke, de selvødeleggende kreftene stirrer oss i hvitøyet, og husk vi er ikke født sånn.

Historien har også lært oss en annen fundamental realitet. Tjenester og produkter, som man skulle ønske forsvant fra jordens overflate, har aldri blitt borte ved å rette skytset mot produsentene og tjenesteleverandørene. Det er ikke produkter og tjenester som holder liv i et marked, men opphør av et marked tar alltid knekken på produsenter og tjenesteleverandører.

Her følger tre historier som dokumentasjon. 

Forbudstiden i USA er et stjerneeksempel på forholdet mellom marked og leverandør. Fra 1920 til 1933 var det forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. Avholdsbevegelsen hadde brukte indignasjon og moralsk press. Til slutt ble det forbud mot omsetning, transport og produksjon av alkohol. Med bevegelsens ønske oppfylt, forsvant omgående omsetning, transport og produksjon under bordet. Mafiaen boltret seg i 13 år. Lovløse tilstander forpestet det amerikanske samfunnsmaskineriet. Et høyverdig motiv førte helt galt av sted. 

Etter 13 år grep endelig noen «voksne» inn. Alkoholen var ikke blitt borte. På norsk sier man at det ikke nytter å rette baker for smed. Det amerikanske samfunnets makthavere ble forført av sin egen kortsiktige higen etter stemmer og makt. Avholdsbevegelsen ble stor nok og maktens opportunister hylte med de ulvene som var ute og gikk. Alle var «barking up the wrong tree». Den jevne amerikaner ble den store taperen.

Hva skjer så i dag? Nå er det på’n igjen. Nå vil Trump ha handelskrig med Canada og Mexico. Et nytt stjerneeksempel på å «barke up the wrong tree» seiler opp. Importen av det narkotiske stoffet Fentanyl må stoppes. Presidenten mener det dreper amerikanere. Nok et høyverdig tiltak, hadde det ikke vært for at USA allerede er blant klodens største markeder for narkotiske stoffer. Vil presidenten redde amerikanerne fra «narkotikahelvetet» må det gjøres noe med det som skaper denne avhengigheten. Det vil si etterspørsel. Les historien om forbudstiden «Mr. President» og lykke til. Handelskrig med Canada og Mexico redder ikke en eneste amerikaner fra «avhengihetsmarkedets helvete».

I dag er det høyverdige motivet å redde kloden slik vi kjenner den. Nøyaktig det samme forholdet mellom markeder og leverandører av CO₂ «infiserte» produkter og tjenester gjelder i håndteringen av CO₂ som i håndteringen alkohol og narkotiske stoffer.

Skal vi stoppe atmosfæren fra å bli overbelastet med CO₂, må markedet bli borte for de produkter og tjenester som har frigjøringen av CO₂ med som «nissen på lasset». Å skru igjen olje og gasskranene i Nordsjøen fører ikke fram. Fins det et behov dukker alltid en leverandør opp. Husk, det er ikke produkter og tjenester som holder liv i et marked, men opphør av et marked tar alltid knekken på produsenter og tjenesteleverandører.

Fra 1988 til 1993 gikk Norges to største banker konkurs, DNC (i dag DNB) og Kreditkassen (i dag Nordea). Først i den ene og så i den andre hadde jeg ansvaret for å restrukturere den «råtne» låneporteføljen. Det handlet om hundrevis av bedrifter og milliarder av kroner. Igjen var det selvødeleggende krefter som i denne sammenhengen herjet med menneskene og bedriftene. Dag ut og dag inn følte jeg og mine kollegaer kreftene på kroppen.

Den røde tråden mellom markedet for alkohol, narkotiske stoffer og makt/penger er vårt iboende potensial for selvødeleggende atferd. Denne artikkelen er myntet på de som har mot og vilje til å møte denne utfordringen «head on». Derfor skriver jeg. Det fins støtte å få.

Tar vi ikke innover oss hvordan det i dypet av oss selv, fins et potensiale for destruktiv atferd, vil vi under presset av dette potensialet fortsette å marsjere i museskritt mot den dagen hvor vi alle til slutt bikker utfor stupet.