Cathrine Løchstøer: Marine Le Pen fradømt retten til å drive politikk

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

KOMMENTAR. Dagens dom endrer fransk politikk og skaper stor uforutsigbarhet. Marine Le Pen, tidligere leder for partiet Nasjonal Samling på ytre høyre fløy, har vært ansett som en svært sterk presidentkandidat ved neste valg om to og et halvt år. Sammen med sju med-tiltalte dømmes hun for korrupsjon og misbruk av offentlige midler til partipolitiske formal.

Marine Le Pen og hennes parti Nasjonal Samling mener de er ofre for en politisk, ikke juridisk prosess. Hun og åtte partifeller var tiltalt for varierende grad av korrupsjon og underslag av offentlige midler, i kraft av å være medlemmer av EU-parlamentet. Alle åtte ble dømt, mens 12 assistenter ble dømt for medvirkning. Hennes far og partiets grunnlegger, Jean-Marie Le Pen, var opprinnelig blant de tiltalte. Han døde i januar i år.

Ved rettsmøtets innledning anklaget Marine Le Pen for én gangs skyld rettsvesenet for å være over-ivrig i tjenesten, der hun og partiet vanligvis beskylder den dømmende makt for lemfeldighet. Men da gjelder det som regel behandlingen av fremmedkulturelle. Hun forlot rettssalen uten å vente på den endelige straffeutmålingen, det vil si spørsmålet om hvor lenge hun må avstå fra politisk arbeid. Hun fikk maksimal straff: Fem års utestengelse. Dessuten fengsel i fire år, to år ubetinget med umiddelbar virkning.

Dette betyr at hun ikke vil kunne stille som presidentkandidat i 2027. Beslutningen raserer det politiske terrenget i fransk politikk. Dommen er strengere enn noen hadde ventet og vil skape stor politisk uro.

Le Pen og partiet har hevdet at prosessen er politisk, mens flertallet av øvrige politikere mener rettsvesenet fungerer uavhengig av slike beskyldninger. Bare ytre venstre har unngått debatten på dette punktet – tiltroen til en rettferdig stat er mindre utbredt der enn ellers.

Det store spørsmålet har hele tiden vært om Marine le Pen ville bli fradømt retten til å drive politisk arbeid, noe hun altså blir – for fem år. Mange – parti-tilhengere og andre – vil gi henne rett i at denne dommen er politisk. I et allerede opphetet politisk klima i Frankrike – der nasjonalforsamlingen ikke har noe tydelig flertall og der statsminister og regjering sitter permanent på oppsigelse – er denne formen for nedstenging av det normale politiske liv antakelig vanskelig å fordøye for mange. Det er også meget vanskelig å tenke seg hvordan man skal håndheve et slikt forbud. Fengselsdommen kan være et forsøk på å gjøre straffen effektiv.

Allerede før dommen ble avsagt, begynte støtteerklæringene til Marine Le Pen og hennes medtiltalte å strømme inn til redaksjonene. Blant de første var Ungarns president Viktor Orban. Hans parti sitter i samme gruppe som Nasjonal Samling i Europa-parlamentet (Europa-patriotene), som altså er åsted for de dømtes ulovlige virksomhet.

Den store politiske utfordringen for Marine le Pen, som har ledet partiet fram til å bli det nest største i Nasjonalforsamlingen, har vært å fjerne det gjennomgående jødehatet som har preget partiet i alle år. Under hennes far var partiet, som da het Nasjonal Front, like anti-jødisk som anti-islamsk.

Dette har vært et stort poeng i et land som har Europas største jødiske og muslimske befolkningsgrupper. Men Marine Le Pen har ført en hard kamp for å skape forsoning med den jødiske befolkningen og med Israel – uten nødvendigvis å nå helt ned i dypet av partiet med dette budskapet. Hamas’ angrep på jødiske bosettinger 7. oktober 2023 har gjort dette lettere – i november dette året deltok Marine Le Pen for første gang i en demonstrasjon til støtte for jødene og Israel. Diskret, bakerst.

Marine Le Pen er ikke lenger partileder, men har til nå sittet i Nasjonalforsamlingen der hun har stor innflytelse. Tre ganger har hun stilt som presidentkandidat, og hun har rykket nærmere målet for hver gang. For tiden leder hun på de fleste meningsmålinger. Neste presidentvalg er i 2027, men der vil hun altså ikke konkurrere.

Den nye partilederen, den 29 år gamle Jordan Bardella, må fortsette anstrengelsene for å komme ut av partiets antisemittiske skygge. Men til tross for en stor evne til å holde seg i offentlighetens søkelys, er han ingen tungvekter, foreløpig. Han deltar i arbeidet for å gjøre partiet stuerent i sitt forhold til jødene. Likevel overbeviser ikke alle hans tiltak. Da han tidligere i vår deltok på en konferanse i Israel, trakk andre franske samfunnsdebattanter seg. De ville ikke legitimere Nasjonal Samling i denne sammenheng.

Da dommen ble kjent, sendte Bardella ut følgende beskjed på X: «Je suis Marine» – jeg er Marine. Dette er en parafrase over støtteerklæringene som haglet inn til det satiriske ukemagasinet Charlie Hebdo, da redaksjonen i 2015 ble utsatt for et attentat fra muslimske terrorister: «Je suis Charlie». En svært gjennomtenkt kommentar fra Jordan Bardella.

Dommen mot Marine Le Pen og hennes partifeller løser antagelig ikke noe politisk problem. Det var kanskje heller ikke hensikten. Men det er vanskelig å tro at ikke retten har vurdert virkningen av dommen. Vil den skremme vekk eller trekke til seg nye velgere for Nasjonal Samling?