Dyrtiden rammer dem som allerede sliter

Karl Ingar Kittelsen Røberg er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet. Elisabeth Nørgaard er instituttdirektør ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

SYNSPUNKT. Varsellampene blinker i Arbeidslivsbarometeret, som YS og Arbeidsforskningsinstituttet AFI lanserte sist uke: De som sliter i arbeidslivet, kan få det verre. Vi ser en risiko for økt ulikhet og svekket samhold i arbeidslivet.

Dyrtiden påvirker mange, og gjør det i økende grad, ifølge vår undersøkelse, som for 16. året på rad har undersøkt arbeidstakeres opplevelse og oppfatninger av arbeidslivet. I en undersøkelse Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjorde i 2023 svarte 13 prosent at de slet økonomisk, mens i Arbeidslivsbarometeret for 2024 er tallet nå 16 prosent av de som jobber. Samtidig vurderer bare litt under halvparten (45%) av dem som deltok i undersøkelsen sin egen økonomi som god.

Over halvparten svarer at de har gjort tilpasninger for å møte de økte kostandene. Det vanligste tiltaket er å forsøke og kutte i utgiftene, mens en av fem jobber mer. Nesten alle respondentene har klart seg uten å søke om økonomisk støtte som sosialhjelp, rentefritak eller avdragsfrihet. Det er heller ikke så vanlig å bytte jobb for å øke det økonomiske handlingsrommet.

Noen jobber altså mer enn før, og omtrent halvparten av disse gjør det ved å jobbe overtid, eller ta på seg ekstravakter. Tre av ti har mer enn én jobb mens en av ti øker stillingsbrøken sin.

Det er ingen sjokkmelding at det er lettere å klare seg økonomisk når man har høyere lønn, men vi ser et skille ved rundt 500 000 kroner i husstandsinntekt, på om man jobber mer nå enn før. Alder og bransje spiller også inn, de under 45 år har tatt på seg mer jobb enn dem som er over 45 år og det er spesielt innen helsetjenester og pleie- og omsorgstjeneste at folk jobber mer.

Vi finner at de som velger å jobbe mer, ofte har mer utfordrende arbeidsforhold i utgangspunktet. De opplever større risiko og tidspress på jobben, samt mer fysisk krevende arbeid. Flere arbeidstimer påvirker også balansen mellom jobb og privatliv, som blir dårligere for disse gruppene. Kort sagt, de som jobber mer for å håndtere dyrtiden, ender ofte opp med den tøffeste belastningen både på jobb og hjemme. Det er som kjent bedre å være frisk og rik enn syk og fattig.

I årets arbeidslivsbarometer fanger vi opp noen nye utfordringer som ikke har vært tydelige tidligere.

En av disse er økt bekymring for egen jobbsikkerhet og mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi ser i år en økning på to prosentpoeng i andelen som er bekymret for å miste jobben. Det er også flere personer som opplever en risiko for å stå utenfor arbeidslivet om fem år. Hele tre av fire av dem som svarer at de har en svært dårlig økonomi er også bekymret for å miste jobben.

For dem som har svært god økonomi er det færre enn en av fire som er redd for å miste jobben. Midlertidig ansatte er mer bekymret for å miste jobben enn de med fast stilling, uavhengig av økonomi og bransje. Vi finner de mest bekymrede arbeidstakerne innen bransjene forretningsmessige tjenester, media og PR, og reiseliv, hotell, restaurant og servering.

I en tid med økonomisk usikkerhet og økt press på arbeidstakerne, er fagforeningenes rolle viktig. Tallene våre viser fortsatt stor oppslutning om måten vi forhandler lønn på i Norge, og om små inntektsforskjeller, men for at fagforeningene skal ha legitimitet og innflytelse er det viktig at de har mange medlemmer og at folk generelt er positive til medlemskap.

De fleste (81%) er fortsatt positive til medlemskap, men når vi spør de som likevel ikke er medlemmer om hvorfor de ikke er det, ser det ut til at økonomi er en viktig grunn. Det er mange flere enn tidligere som synes at det er for dyrt å være medlem av en fagforening. I 2014 svarte 14 prosent at de synes det er for dyrt å være medlem av en fagforening, i 2023 hadde det økt til 28 prosent og videre til 30 prosent i 2024.

Og enda mer bekymringsverdig: bare litt over halvparten mener nå at fagforeningene bidrar konstruktivt på arbeidsplassen, en nedgang på 6 prosentpoeng fra 2023. Det er også rundt 30 prosent som svarer at de føler at fagforeningene ikke ivaretar deres interesser.

Perspektivmeldingen ble lagt fram 9.august og i den forbindelse trakk finansminister Trygve Slagsvold Vedum fram at Norge er et unikt land med små forskjeller og en velfungerende velferdsstat. Fordi vi blir flere eldre som lever lenger så må flere jobbe, var ett av hovedpoengene.

Den norske modellen, med sterke fagforeninger og trepartssamarbeid, har vært helt avgjørende for det norske arbeidslivet og velferdsstaten. Trendene vi ser nå krever oppmerksomhet og handling. Vi står overfor en reell risiko for økt ulikhet og svekket samhold i arbeidslivet. Tiltak for å styrke arbeidstakernes økonomiske trygghet, arbeidsdeltagelse og helse må prioriteres. Samtidig må fagbevegelsen fornye seg for å gjenvinne tillit og relevans blant arbeidstakerne, skal vi fortsatt ha et arbeidsliv og velferdsstat med god fordeling i 2060.