Hans-Erik Skjæggerud: Krevende lønnsoppgjør i krevende tid

Hans-Erik Skjæggerud er leder i YS.

SYNSPUNKT. Årets lønnsoppgjør er et mellomårsoppgjør. Det betyr at det bare skal forhandles om lønn, og ikke bestemmelser i tariffavtalene om for eksempel arbeidstid, pensjon eller andre rettigheter. 

Men lønn kan være vanskelig nok, ikke minst fordi flere faktorer påvirker oppgjøret.

Mange opplever fortsatt ei dyrtid

For det første opplever mange at det fortsatt er dyrtid. I YS Arbeidslivsbarometer svarer 16 prosent at de sliter økonomisk. Og det er de yngre som sliter mest. Nesten 60 prosent av arbeidstakerne har tatt grep for å håndtere dyrtiden. 

Funnene i YS Arbeidslivsbarometer gjenspeiles i de siste rapportene fra Nav: Det er en betydelig økning av husholdninger som trenger økonomisk hjelp. Det er ikke arbeidsledighet som er problemet, men kostnadene. Lønna strekker rett og slett ikke til. 

Derfor er det viktig at vi får til oppgjør som gir reell lønnsvekst. Økt lønn er det viktigste tiltaket for dem som rammes hardest av dyrtida.

Mangel på arbeidskraft

For det andre står vi overfor en situasjon med mangel på arbeidskraft og utskyvning fra arbeidslivet. NHOs Kompetansebarometer estimerer at bedriftene manglet 34 000 personer med riktig kompetanse i 2024. Andre tall viser det samme: Norsk arbeidsliv mangler folk. 

Det fører til to ting: De som er i jobb må jobbe enda mer og virksomhetene må redusere sin aktivitet. Samtidig som landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. De nyeste tallene fra Nav beskriver en vekst i andelen uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er sterkt urovekkende.

Ustabil internasjonal situasjon

Det tredje som slår inn i årets oppgjør er den svært ustabile internasjonale situasjonen. Trump-administrasjonen i USA gir klare signaler om at de ønsker å snu opp ned på den verdensorden som har vært gjeldene siden freden i 1945. Det vi opplever nå er et foreløpig klimaks i en lang rekke forutgående hendelser og endringer som har pågått gradvis over år. 

I sum står vi overfor et ganske så dystopisk bilde, som i disse dager forsterkes nesten fra dag til dag, time for time som følge av Trumps utspill og den nye administrasjonenes politikk. Denne utviklingen må også vi forholde seg til.

Griper rett inn i årets oppgjør

 YS krever reallønnsvekst for våre medlemmer i 2025. I årets lønnsoppgjør forlanger vi vår del av verdiskapingen, slik at arbeidstakernes andel igjen kommer opp på et historisk normalt nivå. Tendensen til økt ulikhet må snus, og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

I tillegg stiller vi oss bak frontfagsmodellen. Samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer skal over tid være retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Men anslaget for lønnsveksten i frontfaget må være troverdig.

YS mener frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt, og ikke hindre tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger, blant annet for å sikre rekruttering og at områder ikke sakker akterut i lønnsutviklingen. I privat sektor må det dessuten føres reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Forhandlingene må være basert på virksomhetens økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen.

YS krever også at offentlig sektor må sikres et lønnsnivå som gjør det mulig å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell, slik at det blir levert gode tjenester og viktige beredskaps- og sikkerhetshensyn blir ivaretatt.

Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i årets oppgjør. Vår oppgave er å ivareta både våre enkeltmedlemmer og bidra til en sunn norsk økonomi. Derfor er våre krav ambisiøse, men ansvarlige.