Ole Michael Bjørndal: Pilotprosjekt med treffsikker turistskatt er veien å gå

Ole Michael Bjørndal er fagdirektør næringspolitikk i NHO Reiseliv.

SYNSPUNKT. Samtidig har også Andreassen flere feilaktige påstander i innlegget sitt som svekker hovedargumentet.

Hva er feil med regjeringens forslag?

Først: Hva er feil med regjeringens modell? Jo, den retter baker for smed. Advokatfirmaet Selmer har på oppdrag fra NHO Reiseliv gjennomført en juridisk vurdering og kommet frem til at lovforslaget er utformet slik at kommunene i realiteten kan bruke inntektene fra overnattingsavgift på hva enn de måtte ønske.

Les Tor W. Andreassens innlegg her:

Reiselivsnæringen er på kollisjon med kundene

De er også kritiske til at lovforslaget ikke inneholder noen kontrollmekanismer for å sikre etterlevelse av bruken av inntektene. Slik Selmer ser det, er det ikke sammenheng mellom de utfordringene departementet ønsker å løse i høringsnotatet og teksten i lovforslaget som er en del av dette.

Vi bør stole på bedriftene

Det står også i høringsnotatet fra regjeringen at en skatt slik den er foreslått vil påvirke etterspørsel negativt. Vi vet at overnatting er bransjen i Norge med lavest driftsmargin, hoteller hadde i fjor en driftsmargin på 3,6 prosent. På grunn av forslaget frykter nå over syv av ti av NHO Reiselivs medlemmer enda lavere driftsmargin.

Når det kommer til markedet og pris, er det god grunn til å stole på bedriftene. De konkurrerer i dette markedet hver eneste dag, og det er litt ovenfra og ned fra Andreassen å antyde at de ikke forstår kundene sine. Forslaget vil også gjøre det vanskeligere å gjennomføre det uttalte politiske målet om å selge mer lavsesong i Norge, og vil trolig føre til flere sesongstengte hotell, redusert tilbud og omsetning i distriktene og færre helårs arbeidsplasser.

Det er altså et forslag som setter den næringen i Norge med lavest driftsmargin opp som skatteobjekt for norske kommuner uten at det løser noen av utfordringene som flere har pekt på. Det vil også gi mer villcamping gjennom dyrere campingplasser, noe flere i Lofoten har pekt på som svært uheldig. Det er en grunn til at både næringen, politikere og kommuner har reagert så sterkt. Det er et elendig forslag for norsk reiseliv.

Pilotordninger kan være løsningen

Derfor er vi enige med Andreassen i at «næringens forslag om pilotordninger» fortjener seriøs vurdering. Pilotprosjekt er ikke bare næringens eget forslag, dette var også politisk vedtatt i Hurdalserklæringen. I vårt høringssvar til NOU Leve og oppleve i 2023 skriver vi «I Hurdalserklæringen åpner regjeringen for pilotprosjekt knyttet til besøksbidrag. NHO Reiseliv vil anbefale å gjennomføre slike piloter i Norge før det innføres en generell adgang til besøksbidrag». Svært mange steder i Norge bør ikke og skal ikke ha turistskatt. Men noen steder burde få anledning til å prøve ut pilotordninger, og da peker Lofoten og Verdensarvområdet seg ut som naturlig startsted. Pilotordningene vil ikke være et brudd på hverken EØS-avtalen eller allemannsretten.

Andreassen skriver at «en klok implementering av besøksavgiften kan styrke, ikke svekke, norsk reiselivs konkurranseevne ved å sikre kvalitet og bærekraft i produktet». Ja, der hvor forsøkene gjøres treffsikre innrettet mot der hvor utfordringene faktisk skapes, vil det kunne fungere. Det er ikke tilfellet med den foreslåtte modellen. Vår konkurransekraft svekkes i stedet. Verken Sverige, Danmark eller Finland har en slik turistskatt. Nå blir det enda vanskeligere for Norge å konkurrere.

Flere feilaktige påstander

Dessverre svekkes innlegget til Andreassen av en selektiv og feilaktig kildebruk av hva man har dekning for å si om norsk reiseliv, turistskatt og utslipp.

For det første er det alvorlig at en akademiker som Andreassen ikke kildebelegger påstandene sine. Vi har derfor spurt Dagens Perspektiv om kildene, og de har sendt oss følgende undersøkelse fra TØI som belegg for påstanden om at «undersøkelser viser at 60 prosent av utenlandske turister støtter en slik avgift». Det er altså ikke undersøkelser som viser dette, men én enkelt undersøkelse. Og hva slags undersøkelse er det? Denne undersøkelsen er en e-postundersøkelse som har en rekke svakheter, noe som også blir poengtert i TØIs egen rapport: «E-postundersøkelsen hadde et lavt antall svar, totalt 345 (…) Det er derfor begrenset hva vi kan gjøre av analyser knyttet til de sistnevnte aktivitetene».

Og de som svarte på undersøkelsen, var de som hadde høyest deltakelse i naturbaserte aktivitetene fra en annen undersøkelse. Altså en undersøkelse som forsterker engasjementet til de som allerede er opptatt av en sak. Det de få respondentene har svart på, er om «villighet til å betale en avgift for bevaring/skjøtsel og tilrettelegging for bruk av naturen, når man besøker og bruker et naturområde?». Og det er heller ikke sagt noe om nivået på en eventuell avgift. «Et knapt flertall (56 prosent) sier ‘ja’ til å betale en slik avgift». Med andre ord, man har fått frivillig tilbakemelding fra turister som har høy grad av bruk av natur om de er villig til å betale en avgift for dette.

Man kan rett og slett ikke bruke denne undersøkelsen som et argument for at utenlandske turister ønsker seg en overnattingsavgift. Om noe bekrefter undersøkelsen at regjeringens modell med overnattingsavgift er skivebom, og man heller burde gå for pilotprosjekt med dagsbesøksavgift i sårbare naturområder (som også inkluderer bobil og cruise), slik som pilotprosjektene i Lofoten og Verdensarvområdet har bedt om. Og vi minner om at utenlandsandelen på norske hotell er svært lav i europeisk sammenheng, kun 2/3 av gjestene er utenlandske. De som først og fremst vil betale turistskatten med regjeringens modell, er nordmenn på forretningsreise eller ferietur.

Misvisende om utslipp

Like alvorlig er feilen når Andreassen hevder at «CO₂-utslipp fra turister står nå for 19 prosent av Norges totale utslipp». Som kilde oppgir han via Dagens Perspektiv denne undersøkelsen, en rapport fra 2021. Denne rapporten teller utslipp to ganger: inn i Norge og ut av Norge for norske og utenlandske turister. Det innebærer for eksempel at alle reiser mellom Oslo og Stockholm tilfaller Norges regnskap, mens Sverige får null utslipp. Dette er ikke riktig eller offisiell måte å regne på (noe rapporten også medgir). I tillegg regner man prosenttallet 19 prosent basert på offisiell rapportering hvor en rekke av utslippene ikke er med. Telleren er ikke riktig i forhold til nevneren.

I rapporten fra 2021 er også alle nordmenns reiser ut av landet med, altså reiser der hvor det ikke forekommer bruk av norsk natur og norgesbaserte reiselivsbedrifter. Om Regjeringen får det som de vil med turistskatten, vil utenlandsturene øke. Hvorfor? Fordi å gjøre det dyrere å bo på hotell i Norge, øker sjansene for at nordmenns heller bruker feriepengene i utlandet. Norgesferien taper mot utlandet.

Det er også svært upresist å si at «miljøkostnadene ikke er inkludert i prisen». Norge er med i EUs kvotesystem. Om lag 75 prosent av klimagassutslippene fra innenriks luftfart og ca. 80 prosent av utslippene fra utenriks luftfart fra Norge er omfattet av kvotesystemet. Luftfarten har vært regulert av dette siden 2012, og nå som cruise og ferger også er inne siden i fjor, er minst 90 prosent av klimagassutslippene relatert til norsk reiseliv regulert og en del av den foreslåtte nedgangen i kvotetaket på 61 prosent.

Hva betyr dette? Jo, at transportnæringene er med på bidrar til at samlet utslipp innenfor EUs kvotehandelssystem skal reduseres med 61 prosent mellom 2005 og 2030. Transportsektoren betaler for sine utslipp. Om man ellers ønsker å øke prisen på miljøkostnader knyttet til naturslitasje, er igjen dagsbesøksavgift uendelig mer treffsikkert enn hotellskatt.

NHO Reiseliv har via byrået Stakeholder sett på klimaregnskapet til norske reiseliv i to rapporter, fra 2019 og 2021. Stakeholder forholder seg til FNs regelverk for rapportering, altså offisiell metode. Tallene er klare. De samlede klimagassutslipp knyttet til reiseliv var i 2018 3,6 millioner tonn og 3,7 millioner tonn CO₂ i 2019. Utslipp fra petroleumssektoren og industrien, er hhv 14, 4 mill. tonn og 12 mill. tonn i 2018. Reiselivets utslipp er altså relativt beskjedent sammenlignet med det samlede utslippet av klimagasser i Norge for 2019 og 2020, som var på henholdsvis 51 og 49 millioner tonn CO2-ekv.

Skivebom at cruise slipper unna

«Særlig alvorlig er situasjonen med cruiseskip i norske farvann, som slipper ut ti ganger mer svoveldioksid enn alle Europas biler til sammen. Dette forurenser lufta og skader marine økosystemer, spesielt i Bergen og Stavanger».

Ja, utslipp fra cruise er alvorlig og må håndteres. Da regner vi med at Andreassen er enig i at det er fullstendig skivebom fra regjeringen å ikke starte med å ilegge besøksbidrag på cruise? En ilandstigningsavgift eller dagsbesøksavgift slik som i Venezia kunne fungert utmerket i Norge. Det ville vært en treffsikker ordning for å inkludere flere i spleiselaget og for å styre besøksstrømmer, inkludert også bobil via en bompassering. Det er samfunnsøkonomisk klokt også.

Er ikke det mye bedre å forsøke modeller som retter seg mot forurensingsleddet, styrer besøksstrømmer og bredder spleiselaget enn å gå for regjeringens modell som kun gjør norske hotellopphold dyrere, øker skattebyrden på de som allerede betaler mest og gjør norsk reiselivs konkurransekraft dårligere.

Den naturlige konklusjon etter å ha lest Andreassens innlegg er nettopp det. Regjeringens modell bommer og høringsrundens konklusjon er overtydelig: gå tilbake til tegnebrettet og kom tilbake med noe bedre.