Har du et greit livsopphold?

Hans Christian Holte er direktør i NAV.

SYNSPUNKT. Å styrke språkarbeidet i NAV har vært en av de viktigste prioriteringene mine siden jeg begynte som NAV-sjef for et år siden. Hvis vi ikke klarer å kommunisere så folk forstår, blir de usikre, og kanskje også redde. I verste fall kan de gå glipp av rettigheter.

Da NRK Ukeslutt tidligere i sommer spurte folk på gata om hva de tror «livsopphold» og «restarbeidsevne» betyr, hadde de helt forskjellige tolkninger. En av dem trodde «livsopphold» hadde med livstidsopphold i fengsel å gjøre. Det viser med all tydelighet at folk flest ikke skjønner ord som ikke brukes i dagligtalen.

«Gammelnavske ord» i Arendal

I Agder har NAV inngått et samarbeid om klarspråk med Arendal Voksenopplæring for å involvere de som ikke har norsk som morsmål. En av elevene er tyrkiske Nihal Yigrit, som har gjennomgått en rekke vedtak som er typiske for tekster NAV sender til flyktninger og andre med dårlige norskkunnskaper. Det har blitt til en liste med «gammelnavske ord», det vil si ord og uttrykk vi i NAV bruker som er vanskelige å forstå. Et flott initiativ! Jeg fikk listen overrakt i Arendalsuka. Den inneholder blant annet begrepene «subsidiær ytelse» og «byrdefull», som jeg tipper også norsktalende sliter med.

Trygghet og trening

NAV har jobbet med klarspråk i over ti år, og mye er blitt vesentlig bedre. Men det tar tid å komme ut av mønstre og klare å formidle kronglete lovtekster. En stor del av NAVs omkring 14 000 statlige og 5 000 kommunalt ansatte jobber som saksbehandlere og veiledere og må gjøre skjønnsvurderinger. Det innebærer at de må formulere en innvilgelse eller et avslag.

Og når vanskelige eller uforståelige ord og begreper brukes i lov, forskrift eller rundskriv, har de lett for å bli brukt også av de som skal forvalte loven. Det krever trygghet og trening å skrive et klart og tydelig språk som skal erstatte juridiske formuleringer.

Et kronglete lovspråk

Ta for eksempel begrepet «ytelse til livsopphold», som brukes både i folketrygdloven og sosialtjenesteloven. Det er – litt forenklet – penger å leve av når man ikke har arbeidsinntekt. I sosialtjenesteloven er det formulert mer detaljert og kronglete: «De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.»

Hvis man skal skrive enklere, kan det fort bli litt feil eller upresist. Et eksempel er ordet «vedtak», som også kan være vanskelig å forstå for de som ikke er kjent med begrepet. Hvorfor ikke bare skrive «Vi har besluttet»? Forklaringen er at vi i NAV må følge forvaltningsloven, som bruker fem forskjellige begreper: vedtak, enkeltvedtak, forskrifter, avgjørelser og beslutninger. Feil bruk av begreper kan føre til misforståelser om hvilke regler som gjelder for behandlingen av saken. I verste fall kan avgjørelsen bli ugyldig.

Vi fornyer og forenkler språket vårt

Et regelverk med enklere begreper vil gjøre språkarbeidet vårt lettere. Når det er sagt, er det mye vi kan gjøre – og gjør – for å sørge for at folk forstår det vi sier og skriver. Det siste året har vi satt inn et ekstra gir. Hver eneste dag jobber ansatte i hele organisasjonen med å fornye og forenkle språket vårt. Vi har språkverksteder rundt om i landet med engasjerte medarbeidere som brenner for å skrive klart og tydelig, og vi har tverrfaglige grupper som samarbeider om å komme fram til enkle og gode formuleringer i tekster og søknader på nav.no.

Et eksempel på en formulering fra folketrygdloven som vi har sluttet med, er «kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsuførhet». Nå skriver vi: «Sykepenger erstatter arbeidsinntekten din når du ikke kan jobbe».

Vi jobber med å unngå byråkratiske formuleringer som kan erstattes med vanlige norske ord. Vedtakene og vurderingene våre kan ofte bli for omstendelige og vanskelig å lese og forstå, og i et nettbasert samfunn må vi nøye oss med det viktigste. Hva og hvorfor du får eller ikke får, må komme fram allerede i første avsnitt. Lovhjemmelen må med fordi vi skal ivareta folks rettigheter og plikter, men den kan stå lengre ned.

Og vi har eksperter med på laget: De som skal ta imot og forstå tekstene. Ungdom, foreldre og, mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) er eksempler på folk vi trekker inn i språkarbeidet.

Ny språklov gir vind i seilene

I april lanserte vi vår nye podkast «På godt navsk», og jeg ble bedt om å kaste et ofte brukt NAV-ord i søpla. Jeg valgte «restarbeidsevne», som rett og slett betyr at man kan jobbe noe. Ord som «livsoppholdsytelse», «kompensasjonsgrad» og «utøvelse» er andre eksempler på begreper vi bør unngå.

Neste år trer Lov om språk i kraft. Da blir det et krav at «offentlige organer skal kommunisere på et klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppen». Det er bra. I en travel hverdag kan det være vanskelig å sette av tid til språkarbeid. Vi har god fart, men når et klart språk blir lovpålagt, vil det gi oss ytterligere vind i seilene.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.