Synspunkt | Jan Grund: Fra Gro til Tonje – en effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk

­Jan Grund er professor emeritus ved Oslomet og bokforfatter. Han har dessuten erfaring som styreleder og leder av kunnskapsorganisasjoner.

Dette er del 15 i en kronikkserie om tillit – og tillitsreformen som regjeringen arbeider med.

Her er de 14 andre, i kronologisk rekkefølge:

• Tillitsbasert politikk, styring og ledelse – hva er det?
• Forholdet mellom tillit og kontroll – balansens kunst
• Tillit og samfunnsøkonomi
• En hensiktsmessig og tillitsbasert arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor – hvorfor er det viktig og vanskelig?
• En helsetjeneste preget av tillit – hva kreves?
• Tillit – et sammensatt fenomen
• Fra New Public Management til tillitsreform – får Støre-regjeringen det til?
• Tillitsfullt samspill mellom politikk og forvaltning - viktig og vanskelig
• Et tillitsskapende styrearbeid i offentlig sektor - hva kreves?
• Tillitsreformen – et instrument for å få et bedre og mer fremtidsrettet Nav
• Demokrati, politikk, folk og tillit
• Ledelse, profesjoner og tillit-balansens kunst
• En tillitsbasert eldrepolitikk – hva er det som kreves?
• Bevaring og utvikling av den norske og nordiske samfunnsmodellen – Norges store tillitsutfordring?

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I fjerde episode av den mye omtalte TV-serien «Makta», som belyser Gro Harlem Brundtlands vei til å bli statsminister i 1980, kommer Gro til et møte med redaktørene i A-pressen.

Redaktørene vil vite hva partiet skal gjøre for å møte høyrebølgen (som var i ferd med å vinne frem både nasjonalt og internasjonalt).

Fra Gro til Tonje

Én av Gros sterke formuleringer er, ifølge serien, at «vi må ta Willochs anklager om at vi syr puter under armene på folk på alvor. Det har en del gjennomslag. Vi kan benekte dette så lenge vi vil, men realiteten er at det forekommer skulk».

«Men mener du at de som er på trygd, snylter på staten», spør en forfjamset redaktør fra Bergen (spilt av Leo Ajtic).

Og Gro svarer: «Nei, det er ikke det jeg sier. Men vi har tall på at dette er økende, og vi har tilsynelatende ingen interne ambisjoner om å gjøre noe med det. Enkelte er mest opptatt av å avvise kritikken. Men hva skjer egentlig da? Jo, da mister vi troverdighet.»

På samme måte som Gro Harlem Brundtland på 1970-tallet, ønsker Tonje Brenna nå 50 år senere å ha en politikk både for dem som jobber og for dem som er for syke til å kunne gjøre det.

Brenna hadde knapt fått overtatt nøkkelen til sitt nye statsrådskontor høsten 2023 før hun gikk ut i media med et budskap om at «deler av venstresiden snakker for mye om nivået på trygdeytelser og for lite om å få folk i arbeid».

Hennes mål er, som Gro formulerte det på 1970-tallet, at både samfunnet og den enkelte arbeidsledige vinner på at de som kan jobbe, er i jobb og at det trengs økonomiske insentiver for å få dette til. Dette er en effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk, som det burde være oppslutning om.

Utfordringen er å utforme en tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk i praksis. Det var krevende på Gros tid, og det er det i dag. Det dreier seg blant annet om å finne fram til tiltak som ikke skaper strid mellom dem som jobber og dem som er for syke til å jobbe.

Politikken må omfatte begge disse elementene for å være både effektiv og tillitsbasert. Tillit er selve limet i den norske modellen som søker å sikre et samfunn med balanse mellom likhet, rettferdighet, effektivitet og kreativitet.

For å få tillit på et politisk område som arbeidsmarkedet, må myndighetene blant annet passe på at det er kompetanse hos både arbeidsgivere og arbeidstakere og at det er tilstrekkelig tillit i befolkningen til at politikken på området er kunnskapsbasert.

En effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk

Arbeidsmarkedspolitikken skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft og legge til rette for at flest mulig kan komme i jobb. Inntektssikring til personer som midlertidig er uten arbeidsinntekt, er en del av arbeidsmarkedspolitikken.

En effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk betyr at myndighetene tar et aktivt ansvar for at det er et høyt tilbud av arbeid og at etterspørselen etter arbeidskraft også rettes mot utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Inntektssikringen skal dessuten stimulere til arbeid, og folk som er på trygd, til tross for arbeidsevne, må også være aktive arbeidssøkere. Arbeidsmarkedspolitikken inngår i den samlede økonomiske politikken og har grenseflater mot andre politikkområder som velferds-, utdannings-, nærings- og likestillingspolitikken.

Den sentrale utfordringen for en effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk er å håndtere to hensyn som delvis står i motsetning til hverandre.

På den ene siden bør det være et mål at alle som kan jobbe faktisk velger å gjøre det. På den andre siden skal de som uansett ikke er i stand til å jobbe, kunne leve gode liv. Strategien må dermed være å utforme de politiske spillereglene slik at dette lar seg gjennomføre.

Det krever, som Tonje Brenna sier, «at det snakkes om mer enn nivået på ytelsene».

Folk påvirkes, som samfunnsøkonomene sier, av insentiver. Og som samfunnsøkonomisk teori tilsier, dreier spørsmålet seg om å få folk til å jobbe slik at det du får igjen økonomisk av å stå i arbeidslivet er større enn når du står utenfor.

Alternativet til trygdeytelser

Nøkkelen for å flest mulig i jobb, er at vi klarer å designe arbeidslivet og trygdesystemet med å ha høye trygdeytelser, kombinert med at det mer fordelaktig å være i jobb enn å stå utenfor arbeidslivet.

Vanskeligheten med å få dette til, er at alternativet til ytelser for mange av dem som i dag lever på dem, er en slitsom og dårlig betalt jobb.

En viktig del av en tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk bør derfor være å bruke virkemidler for å gjøre disse jobbene mindre slitsomme eller litt bedre betalt. Får en det til, kan neste skritt være å åpne for å øke ytelsene, uten at arbeidslivet blir skadelidende.

Dette kan for eksempel gjøres ved å kutte arbeidsgiveravgiften for lavtlønte. Skatt på arbeid har den uheldige effekt at det blir mindre fordelaktig å jobbe.

Det vil alltid være strid om hvor aktivt politikerne skal styre arbeidsmarkedet og hvordan lovgivningen skal utformes slik at de som er delvis uføre, skal kunne komme tilbake i jobb.

Forholdene bør legges mer til rette for at mange i gruppen av uføre kan jobbe litt, eller en del mer. Her er utformingen av arbeidsmiljøloven et spesielt viktig tiltak for å få et mest mulig fleksibelt og tillitsbasert arbeidsmarked.

For å forhindre arbeidsledighet, kan også tiltak som lønnstilskudd og arbeidstrening bidra til å redusere arbeidsgivers risiko ved rekruttering av ledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Alt henger sammen med alt

En effektiv og tillitsbasert politikk vil alltid være en krevende balansekunst på høyt nivå, fordi, som Gro Harlem Brundtland en gang så presist formulerte det: «Alt henger sammen med alt.»

En effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk krever et helhetlig perspektiv på mange politikkområder. Det sentrale er å være bevisst på at enkeltindivider tilpasser seg de rammebetingelser som politikerne utformer og at politikerne har stor makt. De vedtar lover og utformer retningslinjer og tildelingsbrev, og definerer oppdrag og bevilger ressurser til offentlige (og en del private) virksomheter.

Utfordringen i all politikk er å finne den rette kombinasjonen av tiltak som «på best mulig måte forener demokratiske verdier og hensyn og ideen om en kunnskapsbasert politikk».

Som både Gro og Tonje har sagt, krever en effektiv og tillitsbasert arbeidsmarkedspolitikk at venstresiden må komme seg videre fra den fastlåste trygdedebatten og være mer opptatt av hva som kreves for å få flere til å jobbe.