Synspunkt: Veien ut av utenforskap for unge

Torhild Stimo er daglig leder i Fontenehus Norge, Lars Lien er leder i Norsk psykiatrisk forening og Håkon Skard er president Norsk psykologforening.

SYNSPUNKT. Til tross for den økende bekymringen for ungt utenforskap, mangler vi fortsatt en helhetlig forståelse av hvordan helse og arbeidsliv må virke sammen. Tidlige, tilrettelagte og samtidige tiltak er avgjørende for å snu denne negative trenden. Men hva gjøres konkret?

Regjeringens signaler fra Arendalsuka

Under Arendalsuka ble det signalisert at regjeringen vil gjøre endringer som skal sikre at unge blir sett og inkludert i fellesskapet. De varslet blant annet en ny ungdomsytelse med krav til arbeidsrettet aktivitet, uten medisinsk inngang.

Dette er et viktig grep, men flere unge vil likevel ha behov for helsehjelp og støtte for å kunne stå i jobb.

Det trengs mer

Flere studier viser at NEET-gruppen (Not in education, employment or training) har en økt risiko for å ende opp med varige NAV-ytelser.

Vi trenger større fleksibilitet og tiltak som settes inn tidlig. Resultatene man oppnår gjennom tiltak som IPS (Individuell jobbstøtte) og Senter for jobbmestring, viser at integrerte modeller med både helse- og arbeidsrettet støtte kan ha stor effekt. Men slike tilbud er ofte kun tilgjengelige for enkelte grupper og i spesifikke områder. Det blir for spedt, det bør være en selvfølge at slike tiltak er tilgjengelige for hele befolkningen.

Tomrommet mellom behandling og arbeid

En av de største utfordringene er tomrommet som oppstår etter avsluttet behandling eller for mennesker som ikke ønsker eller har utbytte av behandling. For denne gruppen. finnes det ofte få steder hvor en kan få støtte til å komme seg tilbake i arbeidslivet eller fullføre studier. Dette gapet må tettes med bedre samarbeid mellom helsetjenester, NAV, utdanningssektoren og frivillige aktører.

Hindringene for slikt samarbeid ligger ofte i at de de ulike tjenestesektorene ikke prioriterer samhandling, men for ensidig fokuserer på sine «kjerneoppgaver». Fontenehus, hvor ni av ti medlemmer rapporterer bedre helse og nesten halvparten er i arbeid, praksis eller studier, viser hvor viktig det er med inkluderende og fleksible løsninger for mennesker med psykiske utfordringer.

Hva må til?

• Utvikle helhetlige løsninger som gir unge tilgang til både helsehjelp og arbeidsrettet støtte – samtidig.
• Styrke og videreutvikle tilbud som gir lik mulighet til å delta, uavhengig av bosted eller bakgrunn. Dette må forankres på kommunenivå, der folk bor og først møter hjelpeapparatet.
• Gjennomgå og endre både finansierings- og evalueringssystemer slik at tverrfaglig samarbeid blir ansett som en kjerneoppgave.
• Prioritere langsiktig støtte og oppfølging på arbeidsplassen. Dette inkluderer å identifisere tiltak som sikrer at ansatte kan beholde jobben over tid, i tillegg til å fokusere på rask ansettelse. Det er avgjørende å etablere effektive mentorordninger og sørge for kontinuerlig støtte etter at en person har kommet i jobb.

Samspill med lavterskeltilbud over tid

I tillegg til å bygge ut integrerte offentlige tiltak, er det avgjørende å ha lavterskeltilbud som er tilgjengelige over tid og kan tilby fleksible løsninger. Slike tilbud er spesielt viktige for unge i sårbare faser som trenger tid til å bygge opp selvtillit før de er klare for arbeidslivet. De kan også bidra til å forebygge tilbakefall og sikre mer varige løsninger.

Riksrevisjonens rapport understreker at vi ikke lenger har råd til å vente. Hvis vi ønsker å snu den negative utviklingen med økende antall unge på uføretrygd, må vi handle nå. Helhetlige løsninger, der helse og arbeidsrettede tiltak går hånd i hånd, er ikke bare ønskelig – de er nødvendige.