Trond Solvang: Hva om mindretallet har rett?

Trond Solvang er fundraiser, prest og lotterigründer.

SYNSPUNKT. I programutkastet for neste stortingsperiode går et flertall i Høyres programkomite inn for et monopol. Riktig nok med protester fra et betydelig mindretall. 

Det gjelder pengespill-monopolet, hvor Norsk Tipping har enerett. Mindretallet i programkomiteen ber om at Høyre tar inn følgende ordlyd i partiprogrammet: «Erstatte dagens enerettsmodell med en lisensmodell for å øke inntektene til staten, ha statlig kontroll med nordmenns pengespill og større muligheter til å hjelpe dem som sliter med problemspilling. Innretning og rammevilkår utredes med utgangspunkt i erfaringene fra Sverige, Danmark og Finland».

Det er å håpe at de som representerer flertallet kan legge seg Kristin Clemets ord på hjerte: «Det er kun når vi våger å lytte til argumentene til dem som mener noe helt annet enn vi gjør selv, at vi virkelig kan reflektere over vårt eget ståsted».

La meg kort presentere hvorfor en videreføring av dette monopolet er dårlig ide:

• Dagens ordning gir de spilleavhengige dårlig beskyttelse. Forutsetningen for monopolet er å beskytte enhver som er disponert for problemspilling. I dag ivaretas dette av Kulturdepartementet, godt hjulpet av Lotteritilsynet. Dette er ikke bare bukk og havresekk, da Kulturdepartementet ønsker å tjene mest mulig og Lotteritilsynet (som styres av Kulturdepartementet) har liten eller ingen kompetanse på forebygging av problematisk spilladferd. Et såpass stort og alvorlig problem burde selvsagt blitt plassert hos Helse- og sosialdepartementet og blitt tilført tilstrekkelig med kompetente ressurser.
• Dagens ordning innebærer ingen reell kontroll med pengespillmarkedet. Når Lotteritilsynet på oppdrag fra Kulturdepartementet skal føre tilsyn og kontroll med Norsk Tipping hvor Kulturdepartementet sitter som eier på vegne av staten, blir alt som heter habilitet og troverdighet kun en illusjon. Dersom monopolet oppheves og det blir etablert en lisensordning vil dette føre til en vesentlig mer troverdig kontroll, hvor staten fører tilsyn og kontroll uten selv å være eier av det spillselskapet de kontrollerer.
• Dagens ordning med Norsk Tipping gir mindre penger til idrett og frivillighet enn en lisensordning kunne gitt. Erfaringene fra Sverige og Danmark viser at idretten og frivilligheten vil kunne få tilført vesentlig mer penger enn under dagens ordning. I tillegg til erfaringene fra våre naboland har flere analyseselskap beregnet estimerte modeller som alle viser vesentlig mer penger til de gode formål.

I enhver sammenheng er det god praksis å foreta konsekvensanalyser dersom man er usikker på om et løsningsalternativ er best eller ikke. Dersom flertallet i Høyres programkomite hadde gått grundig inn i en analyse av driften til Norsk Tipping og mulige alternativer for å beskytte potensielle spillavhengige, ville vi kunne fått en opplyst og saklig diskusjon om hva som er best for Norge.

I stedet for en opplyst og saklig debatt om pengespillmonopolet i Norge, stiller enkelte Høyrepolitikere og styret i Norges Idrettsforbund seg opp og slår bombastisk fast at de ønsker å videreføre monopolet – tilnærmet helt uten videre. En type monopol alle våre naboland for lengst har skrotet. Hvorfor er det så stor frykt for de reelle fakta? Kanskje det ville være en ide for Høyre å ta en saklig og åpen debatt, og ikke bare videreføre en snart 80 år lang praksis. Kanskje de også burde gå tilbake til sine grunnholdninger og følge sitt prinsipprogram: «Høyre vil føre en konkurransepolitikk som forhindrer monopoler og maktkonsentrasjon».