Risiko, spill og splittelse i utenrikspolitikken

Det har vært bred politisk enighet om norsk utenrikspolitikk fordi vi har sett oss tjent med det. Unntaket er EU. Her har uenigheten vært betydelig i over 50 år. Men EØS-avtalen har sørget for at det ikke har betydd nevneverdig i praksis. EØS-avtalen er det bred oppslutning om, og med den er vi i praksis med i EU.

Enigheten har vært massiv når det gjelder Ukraina og Nato.

Denne uken har vi sett klare tegn på splittelse i det politiske landskapet. Årsaken er Donald Trump.

«USA er nå Vestens fiende», skriver kommentatoren Martin Wolf i Financial Times. Han er kjent for balanse og nøkternhet i sine analyser. Nå er det alvor – og bakgrunnen er Trumps varslede tollkrig og at USA vil ha en fred i Ukraina som strider mot Europas interesser.

Nato er i krise. Tysklands nye forbundskansler, Friedrich Merz, sier rett ut at vi ikke lenger kan regne med USA. Europa må bygge opp sitt eget forsvar. Det samme mener Frankrikes Emmanuel Macron.

Det er først og fremst USA som har garantert Norges sikkerhet. Det tar mange år før andre kan erstatte USAs sikkerhetsgarantier. Derfor har vi ikke noe valg. Vi må opprettholde en god til relasjon til USA samtidig som de i stadig større grad blir Vestens fiende.

Torsdag sa riktignok Trump at han står ved sikkerhetsgarantien i Natos paragraf 5. Hvis det virkelig blir krise, kan Nato-landene regne med USA. Men Nato må ruste opp for å kunne klare seg selv.

Rødt, og deler av SV, snakker om at vi aktivt bør bygge ned forsvarssamarbeidet med USA. De taler for døve ører.

Frp representerer den USA-vennlige fløyen i norsk politikk. Sylvi Listhaug ber Jonas Gahr Støre snarest ringe Trump å sørge for at Norge blir unntatt fra økte tollsatser. Hun er optimist.

«Ring Trump»

Jonas Gahr Støre sa på NRKs Debatten i går at regjeringen tar de kontakter den til enhver tid mener best ivaretar Norges interesser. Han kunne avvist Listhaug på en mer kontant måte. Listhaug driver et ørkesløst politisk spill når hun uttaler seg om hvem statsministeren skal ringe eller møte.

Frp frykter et kjøligere forhold til USA og et varmere forhold til EU. Den frykten er det godt grunnlag for.

Høyre og Ap vil neppe velge en alenegang i forhold til USA. De vil gå sammen med EU. De mener at det er i Europa Norge hører til, selv om de ikke vil starte en debatt om norsk EU-medlemskap nå.

Venstre går lengst i å forlange økt støtte til Ukraina, og vil at vi skal melde oss inn i EU fortere enn svint.

Sp er partiet som sier mest høylytt nei til EU og alt dets vesen, inkludert EØS-avtalen. Rødt følger hakk i hjel. De mener det ikke er noen grunn til å frykte av EU straffer Norge med en tollmur. Frp mener det samme.

Det kan være de har rett. Men det som kan skje, er EU oppfører seg litt som Trump. De kan gi Norge et unntak for toll, men da vil de ha noe igjen. Lavere toll på landbruksvarer, for eksempel. Da vil Sp lage baluba.

Tøffere politikk

Det kan gå enda tøffere politikk i saken. Det er flere i EU som er lei av at Norge skal stå utenfor, men samtidig forvente at vi får nyte godt av det vi har interesse av uten å forplikte oss. Når mye er i spill, kan vi ikke regne med at EØS- avtalen ligger fast.

Sylvi Listhaug tror Norge kan smette inn i EUs tollunion uten å tilby noe, og at vi også kan nekte å implementere den fjerde energipakken uten at det får noen konsekvenser fordi EU er så avhengig av all gassen de får kjøpt fra Norge.

Slik det nå ligger an, vil Erna Solberg på det utenrikspolitiske området få like mye trøbbel med Frp i regjering som Jonas Gahr Støre vil få med SV og Sp som støttespillere.

Støre til London

Jonas Gahr Støre drar til London for å delta på et møte statsminister Keir Starmer har innkalt til i all hast, etter at han og Emmanuel Macron har møtt Donald Trump. Frankrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Italia og Tyrkia, samt Nato-sjef Mark Rutte og EU-toppene Ursula von der Leyen og Antonio Costa skal delta.

Natos toppledere har for det meste talt med en tunge i Ukraina-krigen, selv om uenigheten innad er betydelig. De befinner seg i en annen verden enn den Trump befinner seg i. Får han ikke slutt på krigen, skal i alle fall ikke USA fortsette å levere militært utstyr til Ukraina.

Han gjentok i går at Ukraina ikke skal inn i Nato. Det betyr i praksis at Ukraina ikke får de sikkerhetsgarantier de ber om. Putin har gitt klar beskjed om at han ikke vil ha Nato-soldater i landet. Likevel maser Macron om at Frankrike er klar til å sende soldater til en fredsbevarende styrke.

Mette Fredriksen understreket denne uken hvor viktig det er at vi forsyner Ukraina med mer våpen.

Macron og Fredriksen er opptatt av å støtte Ukraina for å bedre deres forhandlingsposisjon. Det kommer ikke til å skje at Nato-landene i Europa sender soldater til Ukraina og risikerer å komme i direkte krig med Russland.

Jonas Gahr Støre kan bidra til europeisk edruelighet og realisme med å si klart ifra at Norge ikke vil bidra med soldater i Ukraina.

Noen av de andre sakene vi har merket oss denne uken, er: 

Thor Gjermund Eriksen trekker seg

En av de mest profilerte lederne i offentlig sektor, Bane Nor-sjef Thor Gjermund Eriksen, gir seg i kampen for å få orden på skinnegang, kjøreledninger og lyssignaler for jernbanen. Han har sagt opp sin stilling etter knappe 16 måneder i jobben. Grunnen er at han mener departementet og direktoratet driver med for mye detaljstyring. Han får ikke utøvd lederskap slik han ønsker.

Dette gjør ikke inntrykk på samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Fordi det er viktig at Bane-Nor lykkes med å øke punktligheten og forbedre norsk jernbane mener han det er naturlig at departementet og direktoratet er tett på.

Jakten for å finne en sjef som er mer byråkratisk anlagt enn Gjermund Eriksen er i gang.

Når ikke boligmål

Jeg har ellers tillatt meg å tvile på om regjeringen som er hektet på mål, vil klare å legge forholde til rette for at vi får bygget 130.000 boliger før 2030. De skulle heller gått løs med øks på regelverket, fratatt statsforvalterne myndighet og gitt kommunene større selvstyre. Da kunne de kanskje nådd målet.

Det samme gjelder helsekøene. Målprat hjelper lite. Det må kraftfulle tiltak til, men det er ikke enkelt når vi har en helseforetaksmodell som skal sikre at Jan Christian Vestre ikke detaljstyrer sykehusene.

Jeg merket meg også denne uken at stortingspresidenten har tatt stortingsdirektøren i øra for å forhindre at det brukes over 200 millioner kroner på uklare konsulentoppdrag for å modernisere Stortinget.

Anmelder ordføreren

En skulle også nesten tro Elon Musk med sine disipler er på ferde også på Sunnmøre. Kommunedirektør Ivar Otto Kristiansen i Stranda kommune har politianmeldt ordfører Einar Arve Nordang (H) og fem andre som han mener forsøker å sparke ham.

Carl i. Hagen i bollemoms

Og Carl I. Hagen har rørt på seg denne uka. Han synes det er urimelig at Bolleland på Espa må betale moms etter å ha gitt bort 5000 boller da kundegrunnlaget forsvant som følge av ras på E6.

De kunne kastet bollene og ikke brydd seg med målet om å forhindre matsvinn.

Hagen ber finansminister Jens Stoltenberg komme til Stortinget for å svare på om Bolleland kan slippe 12.000 kroner i moms på bollene.

Hvis Stoltenberg sier at «slik må det være» og minner om at det er Stortinget som har vedtatt loven, vil Hagen bruke denne saken i valgkampen for alt den er verd.