Magne Lerø: Zelenskyj presses til realisme

Donald Trump har fått massiv kritikk fra europeiske statsledere etter den behandlingen Volodymyr Zelenskyj fikk i Det hvite hus fredag da han kom for å underskrive en samarbeidsavtale mellom Ukraina og USA om utvinning av mineraler og businessrelatert samarbeid i forlengelsen av dette.

Han ble sendt på hodet ut av Det ovale kontor etter et munnhuggeri med Trump og visepresident J. D. Vance med beskjed om at han kunne komme tilbake når han var rede til å inngå avtaler om fred.

Zelenskyj har gjentatte ganger bedt om sikkerhetsgarantier knyttet til en fredsavtale. Trump har gjort det klart at Ukraina ikke får bli med i Nato og at det ikke er aktuelt for USA å gi sikkerhetsgarantier, men han har pekt på at når USA investerer i Ukraina, vil de være opptatt av å ivareta egne interesser og sikkerhet.

Dette er ikke godt nok for Zelenskyj. Han benyttet anledningen i Det ovale kontor med medier til stede til å argumentere for sikkerhetsgarantier og hadde med bilder som viste hvor brutal krigen er.

Taktisk tabbe av Zelenskyj

Det var en taktisk tabbe av Zelenskyj. Trump oppfattet det som et forsøk på belæring og omkamp i full offentlighet og at Zelenskyj ikke ville akseptere at USA har sagt nei til sikkerhetsgarantier.

Zelenskyj ville overbevise. Han kom ikke med samme ydmyke holdning som Keir Starmer og Emmanuel Macron dagene før. De passet på å ikke være uenige med eller kritisere Trump offentlig.

Trump tåler ikke å bli motsagt, i alle fall ikke på sitt eget kontor. Da er det bøllen i ham som tar over. Han er verdens mektigste politiker og forventer en opptreden i samsvar med dette fra dem han skal snakke med.

Tre år siden invasjonen

I mediene ble det skapt et emosjonelt klima som utløste fordømmelse av Trump og hyllest til Zelenskyj som en helt. Politikere hang seg på med å love mer støtte. I forrige uke var det også treårsdagen for Russlands invasjon. Det bidro også til økt støtte til Ukraina. Enkelte begynte igjen å snakke om at Ukraina måtte vinne.

I realitetenes verden er det noe annet som foregår. Natos generalsekretær Mark Rutte var den første til å be Zelenskyj sørge for å få relasjonen til Trump på sporet igjen. Det var Zelenskyj, ikke Trump, som fikk oppfordringen.

På toppmøtet i London i helgen fikk Zelenskyj høre fra Natos toneangivende ledere og EU at de ville gi ham og Ukraina maksimal støtte. Storbritannia og Frankrike sier de er rede til å sende soldater til Ukraina for å sikre en fredsavtale.

Nato-ledere har endelig innsett at det ikke holder å gi støtte Ukraina og la Zelenskyj avgjøre hva slags fredsavtale han kan godta.

Starmer og  Macron i førersetet

Keir Starmer og Emmanuel Macron har satt seg i førersetet for å snekre sammen en fredsplan for Ukraina som de vil gå i dialog med Trump om. De håper det er mulig å finne en løsning som både USA, Ukraina og Russland kan godta.

Det er lov å håpe, og det kan være lurt å si minst mulig. I politikken er det også lov å være urealistisk, et stykke på vei, inntil en må bøye seg for realitetene.

Realitetene er at USA vil ha slutt på krigen. Det har Trump lovet sine velgere. J.D. Vance mener de alt er på overtid. Slik Trump og Vance ser det, nytter det ikke å snakke fornuft med Zelenskyj.

USA vurderer om de skal stoppe all hjelp til Ukraina med en gang, men vil sannsynligvis smøre seg med litt mer tålmodighet og i det minste høre hva Starmer og Macron har å si.

Vi vet heller ikke hvor langt dialogen mellom USA og Russland er kommet. Trump har sagt at han snarlig ønsker et møte med Putin, men før det må han få tydeligere signaler om hva Putin kan godta.

Alt tyder på at Trump er rede til å inngå en avtale der Russland får beholde de områdene de har okkupert, at Ukraina ikke blir med i Nato og at sanksjonene droppes.

Trumps problem er at han ikke vet hvordan han skal forholde seg til Europa og EU. Han har sagt at om det skal gis sikkerhetsgarantier, får det være noe europeiske land stiller opp med. Han har samtidig hørt Russland gi beskjed om at det ikke er aktuelt å inngå noen fredsavtale om Nato-styrker rykker inn i Ukraina.

Og det Keir Starmer og Emmanuel Macron sier om fredsavtale og sikkerhetsstyrker er tåketale.

Hardt mot hardt

Om ikke dialogen med Starmer og Macron fører fram, kan det være Trump bestemmer seg for å sette hardt mot hardt. Den avtalen han inngår med Putin, får Nato-landene vær så god godta, hvis ikke trekker USA seg tilbake og lar Europa ta ansvaret for egen sikkerhet.

Europeiske leder er lettere sjokkskadet av Trumps opptreden, men de er enige om at Europa må ta ansvar for egen sikkerhet ved å øke forsvarsbevilgningene radikalt.

Selv om europeiske ledere kritisere Trump, er de opptatt av å ha USA med på laget for å få slutt på krigen i Ukraina.

Jonas Gahr Støre sier i dag til NRK at Norge må bygge videre på verdifellesskapet vi har med USA. Han avviser at målet på sikt er at Europa skal klare seg alene.

– Vi har i Nato 32 demokratier som velger ulikt. Det kan være vedtak jeg finner illiberalt eller sterkt kritikkverdig, men slik er verden. Land skifter regjering og styresett, sa Støre i NRKs Politisk kvarter.

Ukraina-krigen er i ferd med å ødelegge samarbeidet i Nato. Splittelsen kan bli større i dagene framover, særlig dersom Starmer og Macon lar seg lokke inn i en krigsretorikk.

Det ligger ikke an til en rettferdig fred i Ukraina. Volodymyr Zelenskyj har god grunn til å være skuffet og forbannet over utviklingen. Trump mener på ramme alvor at det føres en krig I Ukraina som aldri burde vært startet og at det er forståelig at Russland ikke tillater at Ukraina blir medlem av Nato.

Trump definerer både Canada, Grønland og Panama som innenfor sin legitime interessesfære. Slik verden er blitt.

Volodymyr Zelenskyj må innstille seg på at Ukraina blir som Finland før de ble med i Nato. Medlemsskap i EU er fortsatt en mulighet med mindre EU utvikler seg i militær retning.