Magne Lerø: Mer leting etter olje uten krisepakke

Kjell Inge Røkkes oljegeneral, Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik, tok ved åpningen av den store energimessen ONS i Stavanger til orde for det som oppfattes som en ny krisepakke for olje- og leverandørindustrien. Han mener vi styrer mot en krise i leverandørindustrien dersom leteaktiviteten til gass og olje ikke trappes merkbart opp og det blir fortgang utbyggingen av havvind.

Oljenæringen fikk en raus krisepakke da koronapandemien herjet for at aktiviteten ikke skulle bremses og arbeidsplasser gå tapt. Det skjedde i form av skattelette for investeringer. Bransjen har benyttet seg av de mulighetene den fikk. Investeringene har vært på et høyt nivå, og det produseres olje og gass til den store gullmedaljen. Krigen i Ukraina har skapt en rekordstor etterspørsel etter gass fra Norge.

Forbruket av fossil energi skal ned. De satses på fornybar energi over alt. Men etterspørselen etter olje og gass vil være høy i flere år framover. Equinor har ingen planer om å trappe ned, i alle fall ikke før 2035.

Oljeoptimisme

På messen i Stavanger er det optimisme å spore blant selskapene som produserer olje og gass. En merker ikke mye til den undergangsstemningen Hersvik forsøker å mane fram.

Hersvik ber ikke om støtte eller mindre skatt. Krisepakke er ikke hans ord. Han snakker om en aktivitetspakke i form av økte grønne investeringer og mer leting etter olje og gass.

På forsiden i Dagens Næringsliv i dag kan vi lese at «Støre lukker døren for nye krisetiltak». Han kan ikke se at olje- og gassindustrien har behov for en hjelpepakke. Regjeringen har ikke stanset leting etter mer olje og gass. SV har riktignok tvunget regjeringen til å bremse noe ned for en periode. Men regjeringen har ingen planer å slutte med å lete etter mer olje og gass.

Neste år skal det lyses ut flere konsesjoner for utbygging av havvind. Hvor mange milliarder regjeringen vil legge på bordet er uklart.

Blir det mindre produksjon av olje og gass, blir det færre oppdrag for norsk leverandørindustri. Hersvik tror det kan bli like ille som under oljekrisen, da det forsvant 50.000 ansatte. Den slags dystre spådommer er det ikke mange som er med på.

Flere grønne aktører

Planen for regjeringen og for så vidt leverandørindustrien, er å øke leveransene til grønne aktører i takt med at olje- og gass bygges ned. Vi kan fint leve med lavere investeringer innen olje og gass slik at kapasiteten i leverandørindustrien kan utnyttes for å dekke den fornybare industriens behov.

Vi vil mangle arbeidskraft i framtiden. Det er derfor ingen ulykke om det blir noen færre ansatte i leverandørindustrien.

Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik vil gi full gass når det gjelder leting. Det er det meste lønnsomme vi som nasjon kan foreta oss. Det er ikke gitt at fornybar energi noen gang vil kunne bli i nærheten så lønnsom som olje og gass er i dag. Det taler for at vi produserer og selger olje og gass så lenge prisene er akseptable.

Det er viktig at det bygges ut fornybar kraft verden over slik at vi får bremset utslippet av klimagasser. Det blir ikke mindre utslipp av klimagasser om Norge reduserer produksjonen av olje og gass. Da vil andre land produsere mer for å dekke etterspørselen. Det er etterspørselen etter olje og gass som må reduseres for å få ned klimautslippene.

Karl Johnny Hersvik har utfordret regjeringen. Den bør gi klarere beskjed om hva hvilken leteaktivitet den planlegger. Ap og Høyre har vært rimelig enige om oljepolitikken. Vi synes nå å se et tegn på at Høyre vil ha mer leting enn det regjeringen planlegger for.

Når det gjelder havvind, vet ikke Høyre helt hvilket bein de skal stå på. De er selvsagt for havvind, men er betenkt med tanke på å subsidiere utbyggingen like sterk som regjeringen legger opp til. De har tenkt høyt om at havvind skal kan ilegges en grunnrenteskatt på lik linje med olje og laks. Det er for tidlig å ta den diskusjonen. Det er langt fra sikkert havvind blir en pengemaskin på nivå med olje og gass.

Det er skattebetalerne som tar det meste av regningen for å lete etter olje og gass. Det betyr at politikerne bør være sikre på at det er lønnsomt å ta denne investeringen. Tvilen vil øke ettersom årene går og det legges om fra fossil til fornybar kraft. Det går ikke fort.

Krigen i Ukraina har ført til at etterspørselen etter norsk gass har økt. Regjeringen vil i det minste sikre at vi kan levere den fossile kraften Europa trenger. Når vi produserer så mye olje og gass, minker sjansene for at vi når klimamålet i 2030. Det er ikke noe poeng å bruke milliarder på elektrifisering av sokkelen. Disse milliardene bør vi heller bruke på klimatiltak i fattige land som vil redusere utslippene merkbart.

Å få avsluttet krigen i Ukraina kan også regnes som et klimatiltak. Hvert år slippes det ut 175 millioner tonn CO₂ direkte knyttet til krigen. Det er på nivå med det samlede utslipp i Nederland.