Magne Lerø: Uklare mål om boliger og sykehus

Det er sentralt i Jonas Gahr Støres systemvennlige politiske tenkning at Stortinget skal vedta mål og at regjeringen og underliggende etater skal finne tiltak som kan føre til at målet blir nådd. Da Støre orienterte Stortinget om hvilken politikk den nye regjeringen ville føre, var det mål som ble kjørt fram.

Innsatsen for å få ned klimautslippene skal styrkes. Klimamålene som det er stadig færre som tror vi når, skal ligge fast. Det skal bygges mer grønn energi. De økonomiske forskjellene mellom folk skal reduseres.

Ventetiden for operasjoner skal reduseres. Det er et gammelt mål som skal vitaliseres.

Støre trengte ikke trekke fram et mål om å sikre lavere strømpriser. Det fikset regjeringen dagen etter at Senterpartiet var ute av regjeringskontorene, med et kraftfullt tiltak, ikke noe mål. De som vil ha Norgesstrøm, skal ikke betale mer enn 50 øre per kWh.

130.000 nye boliger

Regjeringen har lansert et nytt mål; innen 2030 skal det bygges 130.000 nye boliger. Dette er på sett og vis et oppsiktsvekkende mål, for regjeringen driver ikke med boligbygging. Det er kommunene og utbyggerne som har regien på boligbyggingen. Et alternativ ville vært et løfte om å redusere lover og reguleringer, hørings- og godkjenningsprosesser med 40 prosent for å få opp tempo i byggeprosessene og redusere prisen på nye boliger. Det hadde det vært schwung over.

Mot dette kan det innvendes at det ikke kan bestemmes noe slikt før det er utredet om det er mulig. Regjeringen innførte Norgesstrøm uten å ha fått det utredet. Den vet ikke hvor mye det vil koste og hvilke konsekvenser det vil få for energiforbruket og energisparing. Den gjorde det fordi den anså det som viktig. Folk er lei av prat om lave strømpriser. Regjeringen var kommet på defensiven, med ett kom den på offensiven.

Kommunalminister Kjersti Stenseng var kjapp med å senke egenkapitalkravet i Husbanken ned fra 15 til 10 prosent. Det er da noe.

Hun inviterte også kommuner til et møte for å få høre hva de mener bør skje for å få bygget flere boliger.

Firkantede regler

Kommunene vil ha vekk strenge og firkantede regler i Husbanken som fører til at de velger å ikke bruke banken.

Det kommunene først og fremst vil ha en endring på, er statsforvalternes inngripen. De legger seg bort i alt mulig, ikke uten grunn selvsagt. Deres oppgave er å påse at de omfattende bygge- og reguleringsforskriftene blir fulgt. Det er dette Kjersti Stenseng må ta fatt i. Hun må kutte ut en del bestemmelser og overlate til kommunene selv å avgjøre om de holder seg innenfor bestemmelsene. Det betyr at det blir mindre for statsforvalterne å kontrollere og godkjenne.

Tek10- forskriftene må gjennomgås. Det må i større grad kunne gis unntak for få kostnadene ned. Noen bestemmelser som er begrunnet med lavere energibruk, bør skrotes fordi det har minimal effekt.

Regjeringen må innse at byggekostnadene er blitt så høye at det er ulønnsomt å føre opp nye boliger mange steder i landet. Dette har ikke regjeringen tatt inn over seg. For noen uker siden varslet regjeringen at den ville gi pålegg om tilfluktsrom i nye boligkomplekser. Det betyr at prisen på en ny bolig vil øke med alt fra en del titusener til flere hundre tusen.

Det er for få tilfluktsrom i de store byene, men vi må vente et stykke inn i evigheten om det er nye boliger som skal sikre behovet. Utenfor de store byene klarer de seg godt uten tilfluktsrom.

Vestre sliter med ventelistene

Etter at han tiltrådte som statsråd var helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre raskt ute  med å love at ventelistene skulle ned på nivået før pandemien. Sykehusene fikk økte bevilgninger i fjor og samtidig beskjed om å overlate flere operasjoner til private aktører for å få ventelistene ned. Vestre innkalte også til møte med representanter både fra sykehusene, leger og sykepleiere for å motivere og legge til rette for en ekstra innsats.

Tall fra januar viser at ventelistene er blitt lenger, ikke kortere, til tross for økt innsats og mer penger. Nå sås det tvil om regjeringen vil klare å innfri sitt ventetidsløfte.

Vestre kan ikke annet enn å gjenta det han har sagt. Det virker ikke som han tar inn over seg at det ikke er regjeringen som skal styre aktiviteten på sykehusene. Vi har en helseforetaksmodell der det er de regionale helseforetakene og sykehusene selv som skal avgjøre hvilke pasienter som skal prioriteres. Vestre er ikke den første helseministeren som sliter med å få gjennomslag for at det han sier skal prioriteres.

Det er to grunner til det. Den ene er modellen med at ministeren må gå igjennom fire regionale helseforetak for å nå fram til sykehusene. Det andre er at det verken er penger eller kapasitet til å gjennomføre all den behandling befolkningen forventer.

Må gjøre mindre av noe

Behandlingstilbudet må kuttes om ventelistene skal ned, skriver NRK etter å ha snakket med direktørene for de fem største sykehusene i landet. Direktør i Helse Bergen, Eivind Hansen sier at vi må diskutere hva sykehusene skal gjøre mindre av og hvem som ikke lenger skal få tilbud om behandling.

– Vi er nødt til å diskutere hvordan vi bruker ressursene på en best mulig måte, sier Hansen.

Direktør Bjørn Atle Bjørnbeth på Oslo Universitetssykehus sier denne debatten er uunngåelig og den ikke bare må foregå på sykehusene, men mellom politikere og samfunnet ellers.

I denne omgang har Vestre nøyd seg med å lansere målet om at ventelistene skal ned. Å snakke om nedprioritering av behandling er ikke et sjakktrekk i et valgår.