Magne Lerø: VAR-fotballen under det rådende kontrollregime

Fotballen er barn av sin tid. Toppfotballen er blitt big business. Når millioner står på spill, skjerpes krav og forventninger om at det ikke må oppstå feil. Fotball er blitt for viktig til det.

Bedrifter er underlagt store mengder lover og regler. Politikerne vil unngå feil, og at alt skal være rettferdig. Derfor blir det flere og mer detaljerte regler over hele linja. Og det opprettes tilsyn for å passe på at regler og lover følges.

Bedriftene i EU, og i Norge gjennom EØS-avtalen, kneler under for mange krav om rapportering og regler som skal følges. Det går med for mye tid, og det fører til redusert konkurransekraft. I går varslet presidenten i Europakommisjonen i EU, Ursula von der Leyen, en snuoperasjon. EU skal droppe flere regler og krav om rapportering.

Det kommer ikke til å være noen på Fotballtinget som vil vise til Ursula var der Leyen. Vi kan heller ikke forvente en debatt om vi har gått for langt i regelstyring, rapportering og jakt på å utrydde feil i samfunnet. På Fotballtinget vil det handle om fotball.

I dag er det tre dommere på banen og tre som følger kampen på video på bakrommet. Dommeren blåser om han oppdager en feil. Enten ser han den selv, får beskjed av en linjedommerne eller dem som ser kampen på bakrommet. Selv om en situasjon fanges opp via et eller flere videokamera, er det ikke gitt at saken er klar. Ofte vil en avgjørelse ha karakter av skjønn selv om en ser på video. Det kan gå mange minutter før dommeren tar en endelig avgjørelse.

Dette ødelegger spillet, er den massive kritikken fra supportene. I 19 av 32 toppklubber er det flertall mot VAR.

Men Fotballstyret, med president Lise Klaveness i spissen, har kommet til at toppfotballen bør fortsette med VAR og at vi heller bør forbedre systemet, framfor å droppe det. De henviser til at VAR er innført i en rekke land i Europa. Sverige har imidlertid ikke innført VAR.

Om vi skal ha VAR-dømming på nivå med de store fotballnasjonene i Europa, vil det koste flere titalls millioner. Det må settes opp langt flere kamera og det krever flere folk som kan vedlikeholde og bruke systemet.

Engasjementet er stort. De som protesterer, viser til at billettprisene er høye nok – og flere toppklubber har alvorlige økonomiske problemer. Da blir det meningsløst å skulle bruke millioner på en dømmepraksis som ødelegger fotballen.

Toppfotballen kan ikke regne med økte bevilgninger fra myndighetene, økte inntekter fra sponsorer eller mer fra Norsk Tipping i tiden framover.

 I alle år har fotballen basert seg på at en dommer utøver skjønn. Med VAR forsøker en å erstatte det med objektiv regelanvendelse. Det kan ses på som en parallell til at det i dag er hundredeler som avgjør, før var det tideler.

Den samme debatten er i gang innen friidrett. Her er det kommet forslag om at lengde ikke lenger skal måles fra streken og dømmes dødt om en trår over, men fra der en faktisk satser i et bredt satsfelt. Når et hopp ikke lenger kan bli underkjent for overtramp og det heller ikke gjelder å satse så nære streken på planken som mulig, argumenteres det med at øvelsen lengdehopp endres. Noen er for, andre i mot.

Her treffes i det minste avgjørelsen umiddelbart. Det er ikke som i fotball, der spillet må  avbrytes i flere minutter.

Ingen har funnet på å bruke VAR på skihopp så langt. Med KI er det sikkert mulig å tegne en profil og en bue for 20 i poengsum som kan sies å være mer presis enn det dommerne kommer til.

Vi klarer ikke underlegge alle aktiviteter en objektiv, vitenskapelig bedømmelse. Idretten har i alle år levd godt med at noen øvelser baserer seg på at dommere utøver  skjønn. 

Om det det skal gjøres endringer, bør det brukes tid slik at en får forankret endringene på alle nivåer og hos ulike interessegrupper. Norsk fotball bør ta et skritt tilbake, droppe VAR og ta opp spørsmålet til ny behandling når tiden kanskje blir moden for det.