Anne-Cecilie Kaltenborn: Bedriftene trenger en mer praktisk grunnskole

Anne-Cecilie Kaltenborn er adm. direktør i NHO Service og Handel.

Aldri har bedriftene våre opplevd større mangel på kvalifisert arbeidskraft. Og: aldri har motivasjonen til grunnskole-elevene vært lavere.

Kan det være en sammenheng?

Vi tror det, og mange av medlemsbedriftene våre også. De opplever at ungdommer ikke får innsikt i hvilke reelle karrieremuligheter som ligger foran dem, om de velger et yrkesfag i videregående skole istedenfor studieforberedende – eller istedenfor ingenting.

Regjeringen skal nå endelig legge frem en stortingsmelding om 5.-10. trinn, altså grunnskolen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har lovet at meldingen skal være klar til høsten.

Meldingen skal peke ut retning for hvordan skolen kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen skal blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre. Meldingen kan med andre ord bli svært viktig for det som lenge har vært et mål for NHO: å tilpasse skolegang bedre til der jobbene er, eller som det så fint heter, «å redusere kompetansegapet». I dag er det nemlig ikke lenger slik at vi mangler lærlingeplasser – vi mangler lærlinger. Spør frisørbransjen!

Synkende motivasjon

Det er bra at meldingen ser på tilbudet vi gir barna våre helt fra de er ganske små. Allerede i femte klasse, viser Elevundersøkelsen, begynner elevenes motivasjon for skolen å synke, sammen med mestringsopplevelsen.

Mange elever føler at skolen blir mindre og mindre relevant, og kanskje er det også slik at flere og flere elever opplever at de ikke strekker til. Å gjøre noe med dette krever at vi går tidligere inn enn der vi før har hatt fokus, det er i grunnskolen problemene starter. Det må inn en pedagogikk som favner bredere, og vi må prioritere opprusting av undervisningsrom også for praktiske og estetiske fag.

Rådgivningen er altfor dårlig

Noe av det viktigste bedriftene melder om til oss i dag, er at vi må ha en langt bedre rådgivning for elevene. Mange elever, og foreldre, er ikke klar over de ulike yrkesfaglige mulighetene som finnes, og ikke hvilke arbeidsmuligheter disse kan gi. Gjennom praktisk undervisning og mer fakta om karriereløp i for eksempel tjenestesektoren har elevene en mulighet til å få en direkte opplevelse av ulike yrker og ferdigheter. For eksempel kan praktisk bruk av matematikk vekke interesse for handel, der det finnes mange yrkesveier å gå, med interne opplæringsveier innen både dagligvare og detaljhandel som ikke er godt nok kjent. Mens matlagingsprosjekter kan inspirere til en karriere innen matfagene, som vi har stor knapphet på i dag – spør kantinebransjen. Ved å introdusere elevene for forskjellige yrker på et tidlig stadium, kan vi bidra til å skape interesse og nysgjerrighet rundt yrkesfag.

Øker mestringsfølelsen

Våre egne stereotypier, forutinntatte holdninger og dårlig rådgivning gjør at vi begrenser forestillingen om hva slags jobber en yrkesutdanning kan lede til.

Praktisk undervisning i grunnskolen gir elever muligheten til å lykkes på andre måter enn de ville i en tradisjonell, teoretisk klasseromssetting. Mange elever som sliter med teoretiske fag, kan oppleve stor mestring gjennom praktiske oppgaver. Denne mestringsfølelsen kan være avgjørende for å bygge selvtillit og motivasjon. Når elevene ser at de mestrer praktiske oppgaver, øker sannsynligheten for at de vurderer yrkesfag som en reell og attraktiv utdanningsvei.

Grunnskolen må ønske å samarbeide tettere med bedrifter og det lokale arbeidslivet, hvor mange jo vil søke jobb som voksen. Vårt råd til kunnskapsministeren er å la næringslivet komme inn i undervisningen! Det betyr å benytte flere anledninger til å ha arbeidspraksis for elevene. Det betyr også at en grunnskolereform må stille langt større krav til rådgiver-funksjonen i grunnskolen. Fortsatt ser vi at den som skal veilede ungdomsskoleeleven til å ta et riktig og svært viktig videregåendevalg, ikke alltid har den nødvendige kompetansen innen yrkesfagene. Også her kan og vil bedriftene bidra inn i skolen.

Lykkes vi, oppnår vi veldig mye:

• Flere motiverte elever i grunnskolen, mindre frafall.
• Flere elever velger yrkesfag.
• Flere bedrifter får kompetansen de etterspør, og færre havner utenfor arbeidslivet.