Anne-Cecilie Kaltenborn: Forenkling for bedriftene – «keep it simple»

Anne-Cecilie Kaltenborn er adm.dir. i NHO Service og Handel. 

SYNSPUNKT. Norsk og europeisk næringsliv sliter, og sakker akterut sammenlignet med USA. Produktiviteten er på vikende front, og en viktig årsak er en voldsom vekst i byråkrati. Vi står i en tid der norske bedrifter bør bruke ressursene sine på utvikling og bærekraftige tiltak, ikke på unødvendig byråkrati. Kan utfordringen snus til en mulighet? Regjeringen har i så fall en gyllen mulighet til å styrke norsk konkurransekraft og gjøre hverdagen enklere for næringslivet.

Koster bedriftene 20 milliarder 

Norske bedrifter drukner i rapporteringskrav. Hvert år bruker virksomheter rundt 20 milliarder kroner på å tilfredsstille offentlige rapporteringskrav, ifølge en undersøkelse fra NHO og Regnskap Norge. Dette er enorme summer som kunne vært brukt på innovasjon, vekst og bedre konkurransekraft overfor utlandet.

Vi ser at regjeringen har satt i gang flere prosjekt med ambisiøse mål om å lette byråkratiet for hele 11 milliarder målt i kroner, men noe skurrer. Ryddeprosessen som er satt i gang trengs, og vi er spent på om handlekraften holder helt i mål. Men vi må gå vårt eget lovgivningsarbeid etter i sømmene – hvorfor ender vi stadig opp med regler som ikke trengs? Og hvorfor er næringslivets byrder så lite vektlagt ved ny lovgivning? 

Eksempel: EU-kommisjonen har foreslått en betydelig forenkling av kravene til bærekrafts-rapportering. Blant annet foreslås det at rapporteringsplikten utsettes for mange virksomheter, at antallet rapporteringspliktige bedrifter reduseres med 80 prosent, og at det blir en tydeligere oppdeling mellom obligatoriske og frivillige krav. Dette er tiltak som vil spare bedrifter for store summer og unødig byråkrati. 

NHO Service og Handel støtter disse forslagene fullt ut. Vi oppfordrer norske myndigheter til å være proaktive, og raskt iverksette forenklinger så snart EUs vedtak er på plass. I dag opplever norske bedrifter stor usikkerhet: De må investere store summer i ny rapportering, samtidig som det er varslet at kravene vil bli redusert. Dette er en absurd situasjon! Norske myndigheter må være tydelige, og sikre at unødvendige krav ikke belaster bedriftene unødig. 

Vet den ene hånden hva den andre gjør? 

En stor utfordring for bedriftene, er at ulike regelverk overlapper. I Norge har vi allerede Åpenhetsloven, som på flere områder har sammenfallende eller utvidede ansvarsområder sammenlignet med bærekrafts-direktivet. Mange kommuner har også utvidet lovens anvendelsesområde gjennom offentlige anbudsprosesser, noe som skaper ytterligere byrder, som tynger spesielt små og mellomstore bedrifter. 

Det er avgjørende at norske myndigheter ser det totale regelverket i sammenheng, og sikrer bedre koordinering. Nye regler innføres for ofte uten samtidig vurdering av hvilke krav som kan fjernes eller justeres. Resultatet er et komplekst og ineffektivt regelverk som tar fokus bort fra reelle bærekraftstiltak. 

Forenkling fremfor flere gode intensjoner 

Forenkling av regelverk må bli en topprioritert for regjeringen. Dagens lovgivningsprosesser må moderniseres slik at administrative og økonomiske byrder blir grundig vurdert før nye lover innføres. Konsekvensvurderinger er i dag ofte mangelfulle og gir ikke et realistisk bilde av kostnadene bedriftene faktisk må bære. 

 Vi foreslår: 

• At digitalisering og KI-teknologi brukes aktivt for å forenkle rapporteringsprosesser.

• At det kreves kartlegging av kostnader og konsekvenser for bedrifter før nye regler innføres. 

• At samordning mellom eksisterende og nye regelverk sikres for å unngå dobbeltregulering og unødvendig kompleksitet. 

• At myndighetene raskt gjennomfører EUs forslag til forenkling av bærekrafts-rapportering.