Benedicte Fjellanger: Kvinner og kunstig intelligens

Benedicte Fjellanger er medgründer og daglig leder i teknologi-konsulentselskapet Team Agile. 

SYNSPUNKT. I den ferske rapporten fra Riksrevisjonen avdekkes det at Norges offentlige sektor ligger langt bak i innføringen av kunstig intelligens. Selv om digitaliseringsminister Karianne Tung har som mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2025, viser tallene at færre enn halvparten har gjort det, med bare tre måneder igjen av året.

Et moment Riksrevisjonen har utelatt fra sin rapport er påvirkningen kjønn har på bruk av kunstig intelligens. Når kjønnsbalansen blant de ansatte i offentlig sektor er så ujevn forklarer det mye hvorfor gevinstene av kunstig intelligens uteblir. Tung må rette fokus mot det 'nye KK': Kvinner og kunstig intelligens.

Offentlig sektor er sterkt dominert av kvinner, med omtrent 70 prosent kvinnelige ansatte i flere departementsområder som helse og omsorg. Samtidig viser forskning at kvinner er betydelig underrepresentert i teknologisektoren generelt og innen KI spesielt. Bare åtte prosent av norske kvinner uttrykker interesse for jobber innen teknologi, sammenlignet med en langt høyere andel blant menn. Dette er bekymringsfullt, ettersom KI, som en banebrytende teknologi, krever en forståelse og aksept som foreløpig mangler blant mange av de kvinnelige ansatte i offentlig sektor.

Mangler tro på KI og dets potensiale

Ifølge internasjonale studier har langt færre kvinner enn menn tatt i bruk KI-verktøy på arbeidsplassen. Skepsisen strekker seg til troen på teknologens potensiale; kvinner er mindre overbeviste enn menn om at KI vil hjelpe dem med å utvikle nye ferdigheter eller skape nye muligheter i karrieren. Dette kan være en del av forklaringen på hvorfor det er vanskelig å oppnå den brede aksepten som kreves for en suksessfull implementering av KI i offentlig sektor. Mangelen på kvinnelig deltakelse i KI og teknologi har videre implikasjoner. Når systemene utvikles av en homogen gruppe, risikerer vi også at løsningene ikke reflekterer behovene til hele befolkningen, spesielt i sektorer der kvinner er overrepresentert, som helse og omsorg. Skal teknologiutviklingen tjene hele samfunnet på en rettferdig måte, må utviklingen skje med et mangfoldig perspektiv. 

Bygge kompetanse på tvers av kjønn

I Riksrevisjonens rapport påpekes det videre at statlige virksomheter mangler enhetlige standarder for hvordan KI skal brukes, noe som gjør implementeringen tilfeldig og fragmentert. Etiske utfordringer, mangel på kvalitetsdata og juridiske uavklarte spørsmål gjør det utfordrende å få systemene på plass på en ansvarlig måte. Uten en klar strategi og bred aksept blant ansatte, vil KI-prosjekter i offentlig sektor fortsette å snuble over disse hindringene. 

Skal digitaliseringsminister Tung nå sitt mål om 80 prosent KI-bruk i offentlig sektor innen 2025 – og det er det ikke lenge til – kreves det en enorm innsats straks for å endre holdninger og bygge opp kompetanse på tvers av kjønn. Dette inkluderer målrettede tiltak for å øke kvinnelig deltakelse og interesse for teknologi, samt å styrke tilliten til KI som et verktøy for å forbedre arbeidslivet.

Det er på høy tid at vi innser at KI ikke bare er en teknologisk utfordring, men også en sosial og kulturell utfordring. Ved å fremme inkluderende tiltak og øke kvinneandelen i teknologisektoren, kan vi sikre at KI blir en drivkraft for forbedring i offentlig sektor og ikke nok et felt dominert av skjevheter som hindrer utvikling.