Bruk og kast av utenlandsk arbeidskraft

TIRSDAG DENNE UKA lanserte regjeringen en ny kompensasjonsordning for utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av strenge innreiserestriksjoner.

Bakgrunnen for forslaget er at folk som jobber i Norge, men ikke bor her, har vært hardt rammet av de norske koronarestriksjonene. Det gjelder blant annet svenske grensependlere.

– Situasjonen er svært vanskelig for mange utlendinger som jobber i Norge og bor i andre land. Siden grensen stengte 29. januar, har de ikke hatt mulighet til å komme på jobb og mange har ikke fått lønn. Nå foreslår vi en ny kompensasjonsordning basert på sykelønnsordningen, da dette gjør det mulig å få på plass en ordning forholdsvis raskt, sa statsminister Erna Solberg da den nye kompensasjonsordningen ble lansert.

Mange har etterlyst en slik ordning. Det gjelder imidlertid ikke Fremskrittspartiet, som raskt gikk ut og slo fast at regjeringens forslag ikke ville få deres støtte.

PARTIETS LEDENDE VELFERDSPOLITIKER, Erlend Wiborg, la ikke fingrene imellom:

– Frp er imot dette da vi mener norske velferdsytelser skal gå til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge. Regjeringens kompensasjonsordning vil gå til folk bosatt i Romania, Polen, Latvia, Sverige og så videre, sa Wiborg til NTB.

– Det er ikke norske skattebetaleres jobb å finansiere disse. Vår jobb er å sikre de som bor i Norge, så er det opp til Polen, Sverige, Romania og andre europeiske land å sørge for sine innbyggere, sa Wiborg, som er leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité.

WIBORGS KRITIKK AV den nye kompensasjonsordningen føyer seg inn i mønster der Fremskrittspartiet maner fram et trusselbilde av utlendinger som flokker seg til Norge for å få et sugerør ned i den norske velferdsstatskassa.

Som Wiborg sa det for to år siden: «Norge skal ikke være Europas sosialkontor».

Den gangen gjaldt det kjøpekraftjustering velferdsytelser som blir eksportert, for å hindre at det blir lukrativt for arbeidsinnvandrere å heve barnetrygd og kontantstøtte etter norske satser.

DENNE GANGEN GJELDER det altså hindre at hindre at utenlandske arbeidstakere får kompensasjon for at de er rammet av norske koronatiltak.

At Fremskrittspartiet nå advarer mot å gi krisehjelp til blant annet koronarammede svensker, kan henge sammen med at partiet selv er i en aldri så liten krise. Partiet ligger dårlig an på meningsmålingene for tiden, og noe av forklaringen kan være at lufta har gått ut av ballongen for en av partiets fanesaker: kamp mot innvandring.

DET ER BEGRENSET hvor mye du klarer å mobilisere på motstand mot å ta imot flyktninger og asylsøkere, når det kommer stadig færre asylsøkere til landet. I koronaåret 2020 kom det bare 1.386 asylsøkere til Norge. Det var mindre enn en tjuendedel av antallet som kom i 2015.

Å mobilisere mot eksport av barnetrygd og kontantstøtte er heller ikke så lett, når advarslene om en voldsom vekst i slik eksport har vist seg å være dårlig fundert. Tvert imot: I 2019 var det for eksempel en bråstopp i trygdeeksporten til Polen, fordi polsk barnetrygd var blitt høyere enn den norske.

I denne situasjonen kan naturligvis være fristende å finne andre grupper å rette skytset mot. Men det er vel tvilsomt om det noen vinnersak å være tøff mot grensependlere fra Sverige og andre land.

FOLK FLEST VIL nok skjønne at dette ikke er mennesker som har søkt seg til Norge for å stikke sugerøret sitt ned i den norske velferdsstatskassa.

Trolig vil folk flest tenke at dette er arbeidstakere som gjør en viktig innsats i norsk arbeidsliv og som ikke fortjener å bli latt i stikken når de uforskyldt har havnet i en skvis på grunn av koronapandemien.

Å si nei til kompensasjon til grensependlere kan oppfattes som uttrykk for en bruk og kast-holdning: «Vi tar gjerne imot dere som arbeidskraft, men ikke forvent at dere får noen hjelp hvis dere rammes av norske koronarestriksjoner.»

ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre satte skapet på plass i en kommentar til NTB etter at Erlend Wiborg hadde flagget Fremskrittspartiets motstand mot kompensasjon til svensker og andre med jobb i Norge:

– Mange utenlandske arbeidstakere har opptjent rettigheter i folketrygden. Med økende smittetall i Norge må vi regne med strenge innreiserestriksjoner i lengre tid. Derfor er det viktig med en ordning som sikrer at berørte arbeidstakerne som ikke får lønn, likevel har noe å leve av.