Camilla Tepfers: Unge med mye angst og skyhøy selvtillit

Det er et sikkert alderdomstegn å klage på ungdommen. Sånn har det visst vært til alle tider. I konferanseutsatt sektor benyttes ikke sjelden følgende sitat om ungdommens forfall: «Barn nå til dags elsker luksus, har dårlige manerer og ingen respekt […] De motsier sine foreldre, skravler i vei […] og tyranniserer sine lærere». 

Så avslører foredragsholderen lekent at kilden er Sokrates. Intet nytt der altså.

Kildehenvisningen til Sokrates er riktignok en forfalskning. Sitatet er fra det 20. århundre. Poenget står seg likevel. Det er en gjentagende øvelse for enhver voksengenerasjon å bekymre seg for, og klage på, de unge.

Er det likevel annerledes denne gangen?

Det har over lang tid vært en negativ utvikling i unges mentale helse. For eksempel viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse at andelen mannlige studenter med alvorlige psykiske plager økte fra 12 % til 24 % i perioden 2010-22. For kvinnelige studenter gikk tallene fra 23 % til formidable 40 % i samme periode.

Flere unge strever også med sosial angst. Blant annet viser en gjennomgang av 33 forskningsstudier en økning av sosial angst i befolkningen etter pandemien. Spesielt mennesker med svakt utviklede mestringsstrategier har vist seg sårbare. Flere unge unngår helt hverdagslige, sosiale situasjoner. For eksempel viser en internasjonal spørreundersøkelse at 88 % av unge voksne foretrekker teksting fremfor telefonsamtaler, og så mye som 52 % rapporterer om mental uro (feeling anxious) når de snakker i telefonen.

Dette kan være en varslet krise. Det er 20 år siden Hougaard skrev boken om curlingforeldre, hvor han advarer om konsekvensene av overbeskyttelsen han observerte blant datidens barn. De er nåtidens unge voksne. På papiret ser de ovennevnte mentale plagene ut til å korrespondere helt med Hougaards advarsel.

På den annen side er det tegn som peker i motsatt retning av skjør og usikker ungdom. På vegne av Entra og Epicenter har Opinion og Norstat gjort en spørreundersøkelse blant 1000 kontoransatte. I denne svarer syv av ti 25-29-åringer at de anser seg som attraktive arbeidstakere. Til sammenligning har kun fire av ti femtiåringer like høye tanker om seg selv.

De unges høye selvtillit er forfriskende. Det kan nyansere bildet av en oppvoksende generasjon som strever mer enn de som kom før dem. Tro på seg selv og trygghet på at den kompetansen man besitter er relevant og etterspurt, fremmer arbeidslyst. Det kan komme godt med. En internasjonal undersøkelse finner at mens 62 % av 30+-åringene (generasjon Y, født 1981-1996) mener jobben er en viktig del av deres identitet, svarer kun 49 % av 20-åringene (generasjon Z, født 1997-2012) det samme.

Samtidig er det en bakside av høyt-selvbilde-medaljen. Unge har vel til alle tider oppfattet seg som den nye vinen, de som skal fornye og transformere det eksisterende. Da kan veien bli kort til læringsresistens. Jo høyere opplevelsen av egen attraktivitet er, jo høyere kan terskelen bli for å ta inn korrigerende kunnskap fra det etablerte.

Det er her kunstig intelligens (KI) kommer inn i bildet. Systematisk viser studier – på alt fra dataprogrammering, via kundeservice og til helsetjeneste – at KI løfter produktiviteten for alle, men klart mest for de minst erfarne. Svarene fra ChatGPT, Copilot og andre KI-verktøy fremstår som både solide og overbevisende. Ofte er det nettopp det som også er tilfelle. Noen ganger ikke. Arbeidstakere som bruker KI-verktøy på områder de egentlig ikke behersker, kan levere uten å forstå.

Og hvis svarene bare detter ut av KI-boten, hvorfor skal den ansatte da streve seg gjennom å finne ut av det selv? På den måten uteblir mange av treningsarenaene for unge medarbeidere.

Det har over tid vært mange dystre overskrifter om unges mentale uhelse. Bak utviklingen ligger antagelig både en objektiv svekkelse for noen og en lavere terskel for å rapportere mentale problemer for andre.

Samtidig ser vi lyspunkt. Ifølge den siste Ungdata-undersøkelsen mener ni av ti elever på ungdoms- og videregående skole at livet deres er bra. Undersøkelsen viser også at økningen i psykiske plager har stoppet opp og endog gått ned for noen aldersgrupper. I arbeidslivet viser tyveåringene en selvtillit som ser ut til langt å overgå femtiåringenes. Det får vi tenke er positivt. I hvert fall så lenge det følges av nysgjerrighet og vilje til læring, selv når det krever en tyngre innsats.