Cathrine Løchstøer: Samuel Patys ensomhet – rettssak i Paris etter lærerdrapet i 2020

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Mer enn hundre år er gått siden Frankrike gjennomførte atskillelsen mellom stat og kirke, ved etableringen av Den Tredje Republikk i 1905. Ytterligere to «republikker» med svært forskjellige statsordninger har forlenget rekken, den Fjerde (1944-58) og den Femte (1958 -), men skillet stat/kirke fra 1905 er aldri blitt rokket ved. Det er ytterst relevant for dagens politiske situasjon i Frankrike.

1905 var året da Frankrike tok konsekvensen av Opplysningstidens tankegods og opphevet Kirkens undervisnings-monopol. Læreren trådte inn på arenaen. Det var året da Presten måtte begynne å konkurrere med Læreren om franske barns forståelse av verden, og Læreren vant. Religion ble en privatsak.

Ingen forutså tilstrømmingen av innvandrere med en annen verdens-anskuelse fra mellomkrigstiden av. Frankrike huser i dag flere muslimer og flere jøder enn noe annet europeisk land. Politisk spenning disse to gruppene imellom er et problem for seg, men forholdet mellom ytterliggående muslimer og det franske samfunnet er en kamparena der skolen står i en særstilling.

Plikten og frykten

Samuel Paty var lærer i historie og geografi på en videregående skole i kommunen Conflans-Ste-Honorine nordvest for Paris. Den 16. oktober i 2020 ble han knivstukket og halshogget på vei hjem fra jobben. 

Han hadde vært redd i lengre tid. Men han var en pliktoppfyllende lærer med sterk tro på franske kjerneverdier, særlig ytringsfriheten.

Fem år tidligere – i januar 2015 – var redaksjonen i det satiriske bladet Charlie Hebdo blitt utslettet nesten i sin helhet – skutt og drept i redaksjonslokalet av muslimske terrorister.

Samuel Paty tok fram Mohamed-karikaturene som eksempel på hva ytringsfriheten rommer i et demokrati. Men han gjorde det klart på forhånd at elever som fant dette støtende, ikke trengte å se på. Han hadde muslimske ungdommer i klassen sin.

Noen av Patys elever hadde foreldre som var svært kritiske til det franske samfunnets normer. De var aktive på sosiale medier. En jente – som ikke selv hadde vært til stede i Patys time – gikk hjem til sin far og fortalte om visningen av Charlie Hebdos karikaturer. Hun hevdet at hun var blitt tvunget til å se på tegningene. Jungeltelegrafen gikk, og hennes far forlangte at Paty måtte avskjediges.

I dagene etterpå ba Paty kolleger om å følge ham et stykke på veien hjem fra skolen. Den var ikke lang, men han følte seg truet.

Morderen, Abdouallakh Anztorov, var en18 år gammel tsjetsjensk flyktning med midlertidig opphold i Frankrike. Den 15. oktober sto han utenfor skolegården i Conflans og fikk noen elever til å peke ut Paty. Læreren ble knivstukket flere ganger og deretter kappet hodet av, ikke langt fra sitt hjem. Politi kom raskt til stedet og skjøt og drepte terroristen.

For retten

Tre år senere ble seks elever ved Patys skole, fra 13 til 15 år gamle da drapet skjedde, stilt for en lukket ungdomsrett. De fikk straffer som tok hensyn til deres alder da handlingene fant sted. Flere av ungdommene ga uttrykk for at de ikke hadde forstått alvoret og besluttsomheten til Anztorov, men tenkt på småpengene de fikk for å peke ut Paty for ham. Nå forsto de mer. En som ikke tenkte slik, var jenta som hadde løyet om Patys time. Hun fikk en kort fengselsdom. Hennes far sitter fengslet og venter på sin tur i retten.

Rettssaken mot åtte voksne tiltalte holdes fra 12. november til 20. desember i år, ved et spesialtribunal i Paris. Faren og andre som formidlet falsk informasjon på nettet, foruten et par av terroristens medhjelpere fra hans eget miljø, må svare for sine handlinger. De to siste risikerer livsvarig fengsel for «medvirkning til terrordrap». De øvrige risikerer 30 år i fengsel.

Hvem kunne reddet Paty?

Debatten om dette har pågått siden drapet, og ble ytterligere aktualisert nesten nøyaktig tre år etter Patys død. En kollega i byen Arras i Nord-Frankrike, Dominique Bernard, med samme faglige bakgrunn som Paty, ble knivstukket og drept i skolegården av en elev 13. oktober 2023. Tre andre lærere ble såret. Gjerningsmannen ble anholdt.

En hel yrkesgruppe føler seg utsatt og gir uttrykk for det. Paty og Bernard ble drept fordi de var lærere. Umiddelbart etter drapet på Paty oppsto det en viss uenighet blant hans kolleger om berettigelsen av å ta i bruk Mohamed-karikaturene i undervisningen. Men slike selv-sensurerende diskusjoner stilnet og vek etter hvert plassen for et bredt profesjons-basert engasjement som støttes på statlig plan.

Patys søster, Mickaëlle, reagerte umiddelbart i alle tilgjengelige fora og har fortsatt med det. Hun klandrer myndighetene – både utdanningsinstitusjonene på nasjonalt nivå og etterretningstjenesten – for ikke å trygge lærerne i deres daglige gjerning. Hun mener broren mistet livet på grunn av myndighetenes ønske om ikke å provosere radikale islamist-miljøer, som var godt kjent. Hun raser mot selvsensur og misforstått toleranse i undervisningsmiljøene lokalt og nasjonalt.

Sett fra Nord-Europa er Mickaëlles standpunkter, som nå er kommet ut i bokform, interessante. Hun trekker et skille mellom sekularisme «på fransk» og «på angel-saksisk». Den offentlige skolen i Frankrike må holde seg strengt til de prinsippene den er tuftet på hvis den ikke skal gli ut i religiøs og etnisk relativisme, hevder hun. Prinsippfasthet er en garanti for sosial fred. Ingen skal kunne bruke religiøs eller etnisk tilhørighet som skalkeskjul for trusler mot fellesskapets overordnede interesse.

Mickaëlle Patys bok om sin bror Samuel Paty, har tittelen 'Herr Patys time' (Le cours de Monsieur Paty, og kom ut på fireårsdagen for drapet 16. oktober 2024, og like før den siste rettssaken åpnes i Paris.