Anne-Kari Bratten: Magne Lerø skyter spurv med direktorater

Anne-Kari Bratten er administrerende direktør i Spekter.

SYNSPUNKT. Magne Lerø tar i Dagens Perspektiv 1. april til orde for å avvikle de regionale helseforetakene (RHFene). Han mener dette vil gi flere hundre millioner kroner i årlig innsparing, mindre byråkrati og bedre styring av de lokale helseforetakene. Men han forteller lite om hvordan han har kommet fram til denne konklusjonen.

0,4 % av årsverkene 

I administrasjonen i de fire RHFene er det til sammen knapt 500 årsverk. Det tilsvarer mellom 0,3 og 0,4 prosent av samlet antall årsverk i spesialisthelsetjenesten. De jobber blant annet med koordinering av spesialisthelsetjenesten, strategisk planlegging og overordnet økonomistyring. De utfører arbeid på oppdrag fra regjeringen. Slik sørger de for at de politisk vedtatte målene iverksettes på best mulig måte.

Dette nivået i sykehusstrukturen er for byråkratisk for Lerø. I stedet ønsker han å erstatte de regionale helseforetakene med et nasjonalt sykehusdirektorat. Han forteller oss ikke hvilke oppgaver RHFene i dag gjør som er unødvendig å føre videre, eller hvordan arbeidet skal gjøres med færre årsverk og for langt lavere kostnader.

To av 93 ville ha nasjonal styringsmodell  

Som Lerø skriver har dette vært utredet tidligere. Kvinnsland-utvalget fra 2016 ble i sitt mandat bedt om å utrede tre alternative styringsmodeller, som alle innebar at RHFene ble avviklet. Likevel kom et klart flertall i utvalget frem til at en modell med regionale beslutningsorganer var å foretrekke. Flertallet mente at en nasjonal styringsenhet ville virke sentraliserende, og kunne svekke den lokale legitimiteten til spesialisthelsetjenesten. Beslutningsorganer på regionnivå ville etter deres syn gi det beste grunnlaget for regional planlegging. I høringsrunden var det faktisk bare to av 93 høringsinstanser som tok til orde for en nasjonal styringsmodell. Det er ingen grunn til å tro at en ny utredning vil gi noe annet svar.

Landets sykehus bør ledes enhetlig, ikke firedelt, skriver Lerø. Erfaringene fra pandemien viser imidlertid at foretaksstrukturen bidro på en avgjørende måte i koordineringen av beredskapsarbeidet under pandemien, samtidig som det ble tatt høyde for regionale forskjeller. Koronakommisjonen beskriver blant annet hvordan de regionale helseforetakene samarbeidet om å legge planer for å møte det ventede behovet for akuttplasser. Den strukturen Lerø vil avvikle klarte altså å forene to viktige hensyn innenfor en og samme modell.

Det er selvsagt at det skal være debatt om vår felles helsetjeneste. Den må bygge på fakta, kunnskap og erfaring – ikke myter, lettvintheter og antagelser.