Erlend Vestre: Misfornøyde innbyggere er bra for demokratiet og offentlig sektor

Erlend Vestre er er sjefskonsulent i Devoteam Norway.

SYNSPUNKT. Dette utsagnet fra Christine Meyer og Victor Normans bok «Ikke for å konkurrere» belyser offentlig sektors rolle: å balansere individuelle behov med kollektive hensyn. Misnøye kan være et sunnhetstegn i demokratiet, demokratiet, et uttrykk for at prioriteringer og ressursfordeling fungerer, men uten tillit kan det bli et faresignal.

Offentlig sektor – mer enn en leverandør

Offentlig sektor er både tjenesteleverandør, ressursforvalter og samfunnsbygger med ansvar for mål som likhet, bærekraft og rettferdighet. Den må møte grunnleggende behov som helse og utdanning, samtidig som den balanserer kortsiktige og langsiktige samfunnsinteresser. Denne rollen gjør sektoren til en nøkkelaktør for samfunnets stabilitet og tillit, men innebærer også prioriteringer som kan skape misnøye hos enkelte grupper.

Som Martin Bech Holte beskriver i Landet som ble for rikt, skaper rikdom forventninger om at alt kan finansieres, selv om ressursene er begrenset. Dette fører til at noen alltid vil oppleve at deres behov ikke dekkes, en uunngåelig konsekvens av nødvendige prioriteringer.

Begrensningene er mange og komplekse

Med begrensede ressurser må offentlig sektor gjøre tøffe prioriteringer, som hvem som skal få mest støtte, eldreomsorg, skoleelever eller teknologiutvikling. Slike valg innebærer å velge bort noe, noe som ofte oppleves som urettferdig av de som ikke prioriteres.

Offentlige tjenester reflekterer prioriteringene til de som sitter med makten. Endringer i politisk lederskap kan føre til store svingninger i hva som vektlegges, som for eksempel klima, helse eller sikkerhet.

Innbyggernes ulike behov kompliserer bildet ytterligere. Faktorer som alder, geografi og inntekt påvirker hva som er mest relevant for den enkelte. For eksempel er samferdselsutfordringene i distriktene og byene forskjellige.

I tillegg må sektoren balansere langsiktige mål som bærekraft og redusert ulikhet med akutte behov. Dette krever ofte upopulære beslutninger i dag for å sikre fremtidige gevinster, noe som forutsetter både politisk mot og et helhetlig perspektiv.

Misfornøyde innbyggere – en nødvendig motvekt

Misnøyen som kan oppstå blant innbyggere er ikke bare et uttrykk for frustrasjon, men også en indikator på at systemet fungerer som det skal. Den gir viktig innsikt for politikkutforming og tjenesteutvikling.

Misnøye avslører ofte strukturelle skjevheter eller forbedringspotensial i hvordan tjenester leveres. Misnøye kan også åpne opp for at næringslivet identifiserer behov for tjenester som offentlig sektor ikke klarer å dekke. Dette kan skape rom for nye markeder og løsninger, samtidig som det avlaster offentlig sektors pressede ressurser.

Gjennom klager, medier og interesseorganisasjoner kan innbyggerne påvirke politikken og tvinge fram justeringer. Misnøye er derfor en form for demokratisk medvirkning.

Hvis alle var fornøyde, ville det bety at ressursene ikke fordeles strategisk, eller at det ikke tas tilstrekkelige hensyn til helheten.

Tap av tillit til systemet

Misnøye kan være et sunnhetstegn, men vedvarende misnøye kan svekke tilliten til systemet. Eksempler fra andre land viser at når misnøye ikke kanaliseres på en konstruktiv måte, kan det gi grobunn for populistiske bevegelser som utfordrer demokratiets grunnleggende prinsipper. Det kan igjen føre til redusert samfunnsstabilitet, lavere deltakelse i demokratiske prosesser og svekker offentlig sektors evne til å løse sine oppgaver.

Mottiltak vil blant annet være å styrke tillit gjennom å skape forståelse for hvorfor enkelte tjenester prioriteres. Brukermedvirkning bidrar til eierskap og bedre tjenester, mens kontinuerlig evaluering av tjenestekvalitet kanaliserer misnøyen til forbedringer. Næringslivet kan bidra med teknologisk ekspertise og innovasjon som reduserer ressursbruk og samtidig øker tjenestekvaliteten. Gjennom samarbeidsmodeller som testing av ny teknologi eller nye leveransemodeller kan offentlig sektor tilpasse seg raskere til skiftende behov.

Misfornøyd tillit

Misfornøyde innbyggere er uunngåelig i et samfunn der ressursene er begrenset, behovene er store, og prioriteringene mangfoldige. Offentlig sektors utfordring er ikke å eliminere all misnøye, men å sørge for at misnøyen oppleves som rimelig og forståelig. Gjennom politisk lederskap og bærekraftige prioriteringer kan tilliten til systemet opprettholdes, selv når ikke alle får ønskene sine oppfylt. Da er det grunn til bekymring at tilliten til statlige myndigheter ifølge OECD har falt med 16% fra 2021 til 2023. Det politiske lederskapet må løftes, og mot til å foreta bærekraftige prioriteringer må til hvis ikke vil tillitsnivået falle ytterligere. Det vil vi alle tape på.