Lise Lyngsnes Randeberg: Alarmene kimer – det er ingen grunn til å slumre

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne. 

SYNSPUNKT. Donald Trump skriver presidentordre så blekket spruter og plukker fra hverandre det moderne kunnskapssamfunnet med en hel verden som måpende tilskuere.

Siden han kom til makten har han blant annet forbudt en rekke ord i forskning, kuttet i forskningsfinansieringen, innført visumrestriksjoner som vanskeliggjør internasjonalt forskningsarbeid og gitt ordre om at utdanningsdepartementet skal legges ned.

Vi trodde det amerikanske forsknings- og utdanningssystemet var robust, men det er nå i ferd med å kollapse.

Europa på egne bein 

Selv holdt jeg pusten for noen uker siden da PubMed, databasen for biomedisinsk og helsefaglig forskning, plutselig var nede. Jeg måtte be studentene mine ved NTNU om å laste ned alt de trodde de kunne få bruk for så fort som mulig. Basen er oppe igjen, men kan vi stole på den?

Tre av fire amerikanske forskere vurderer å forlate USA. Mange har allerede tatt de første skrittene. Europa og Kina konkurrerer om å ta dem imot. Forskerflukten minner om den man så fra Europa til USA i forbindelse med andre verdenskrig. Europa var forskningsnavet i verden før krigen. Siden etterkrigstiden har USA vært verdensledende.

Med et mindre forutsigbart USA må vi og Europa stå mer på egne bein.

Vårt samfunn hviler på forskning

Kunnskapsberedskap handler blant annet om å sørge for at samfunnet har tilgang til pålitelig og oppdatert forskningsbasert kunnskap, gjennom både forskning og utdanning – spesielt i kriser eller usikre situasjoner. Med utviklingen i USA som bakteppe er det ingen tvil om at andre land må styrke sin egen kunnskapsberedskap.

Det gjelder også Norge.

Faren for nye pandemier, klimaendringer og naturkatastrofer, og teknologiutvikling krever en global og sterk satsning på forskning og forskningsbasert utdanning i årene fremover. Men det er mye vi ikke vet at vi kommer til å trenge.

Utviklingen i USA er en påminner på hvor viktig det er med fri og uavhengig forskning. Faktafeil, falske narrativer og politisert kunnskap må møtes med motargumenter basert på etterrettelig og forskningsbasert kunnskap. Styringen av forskningen må skje i det store, altså på et overordnet nivå. Forskerne og institusjonene må ha autonomi og forskningsfrihet.

Grunnforskning og infrastruktur

En styrket kunnskapsberedskap er avhengig av at vi satser enda mer på uavhengig grunnforskning. Det finnes mange eksempler på grunnforskningens uvurderlige verdi i kriser. Under koronapandemien så vi hvor avgjørende det var med forskning på mRNA-teknologi for å kunne lage vaksiner på svært kort tid.

For det andre er selve infrastrukturen avgjørende: En del av vår kunnskapsberedskap er å sikre at forskningsdata blir lagret på en forsvarlig måte. Vi har en del systemer for å lagre forskningsdata, men det koster ganske mye å bruke det, og du er avhengig av langsiktig finansiering. Det skaper ikke robusthet over tid.

Ikke tid for kutt

Vi er også nødt til å satse mer på samarbeid i Europa og Norden. Og til slutt: Vi må satse på skole og forskningsbasert utdanning som gir befolkningen evne til kritisk tenkning og kildevurdering. En utdannet befolkning gjør samfunnet mer motstandsdyktig mot desinformasjon og falske nyheter. Dette er viktig for å opprettholde tillit og stabilitet.

For kort tid siden hadde vi ikke klart å forestille oss hva Trump kom til å sette i gang i USA. Den svært politiserte situasjonen vi nå ser i USA er en ubehagelig påminnelse om hvor sårbar forskningen og forskningssystemet er.

Det er lett å tenke at investering i forskning og kunnskapsberedskap er et overskuddsfenomen. Det er det ikke. Vi har ikke råd til å la være. En mer urolig verden og et mer uforutsigbart USA må bety at satsningen på forskning og kunnskap må styrkes.