Et skjerpet trusselbilde krever økt bevissthet om eierskap

Janne Log er daglig leder i Samvirkene.

SYNSPUNKT. De siste ukene har debatten om hvordan Meta ønsker å bruke innhold på egen plattform til å trene kunstig intelligens fått mye oppmerksomhet. Men det er langt fra første gangen teknologigigantene har blir beskyldt for maktmisbruk.

De amerikanske teknologiselskapene har en enorm makt og konkurransen mellom dem er knallhard. De syv stores – Nvidia, Apple, Microsoft, Google, Amazon, Meta og Tesla – samlede omsetning i 2023 var 8,6 ganger større enn det norske statsbudsjettet. Så nå er de kanskje for store til at noen myndigheter kan regulere de?

Når eierskap er makt, er det også viktig med transparent eierskap. Økokrim har uttrykt bekymring over manglende kontroll på eierskap av eiendom og fiskefartøy i Norge. I 2022 avdekket Dagens Næringsliv at minst 9686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Dette kan være eierskap som også er krevende sikkerhetspolitisk.

Det store eierskiftet som følge av det digitale skiftet og skjerpet trusselbilde gjør at eierskap dreier seg om langt mer enn økonomi, vekst og innovasjon. Det dreier seg også om makt, suverenitet, sikkerhet og verdier. Vi må øke bevisstheten rundt eierskap.

Og nordmenn mener eierskap er viktig. Hele 97 prosent foretrekker norsk eierskap (Ipsos). Vi mener eierskap er viktig for den økonomiske utviklingen av landet, for norske lokalmiljø og for sysselsettingen i Norge. Vi forbinder ulike egenskaper ved ulike eierskap. De eierskapene vi mener er best i dårlige tider og sikrer varige og trygge arbeidsplasser og kunnskap og kompetanse i Norge er statlig eierskap og samvirker.

Det statlige eierskapet i Norge er stort, sammenlignet med andre land. Noen av Norges største og mest kjente selskap er statlig eid; Equinor, Telenor og DNB. Staten er direkte eier i 69 selskaper som har til sammen over 336.449 ansatte. Dette er selskaper som leverer viktige varer og tjenester til innbyggerne innenfor blant annet energi, infrastruktur og helse. I 2023 var utbytte på nesten 123 milliarder kroner. Det statlige eierskapet bidrar blant annet til at vi beholder hovedkontorfunksjoner og forskning og utvikling i Norge og bidrar til beredskap og samfunnssikkerhet.

Samvirke er også langsiktig, bredt og nasjonalt eierskap. Samvirker er kjennetegnet ved at de er eid av medlemmer og opprettet for å ivareta medlemmenes langsiktige interesser. En av eldste samvirkene er også en av de mest kjente. Norges Kooperative Landsforening (senere Coop), ble grunnlagt i 1906. Formålet var å tilby rimelige varer og sikre medlemmenes økonomiske interesser gjennom felles eierskap og demokratiske beslutningsprosesser. Og i 1928 etablerte melkebøndene Norske Meieriers Salgssentral (senere TINE). I dag er flere av Norges største og mest kjente selskap samvirker; foruten de to allerede nevnte, er OBOS, Nortura, Felleskjøpet og Norges Råfisklag kjente samvirker. Samvirkene i Norge har i dag 2.8 millioner medlemmer, 88.000 ansatte og omsetter for til sammen 250 milliarder kroner.

I en tid med økende digitalisering og globalisering er det viktig at vi øker bevisstheten rundt eierskap og egenskaper ved de ulike eierskapene. Det er også viktig at vi har gode systemer for å overvåke og regulere eierskap, spesielt i strategiske sektorer. Dette krever samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunn for å sikre at eierskapet i Norge forblir transparent, ansvarlig og i tråd med nasjonale interesser.

For debatten om eierskap er en debatt om fremtiden, verdier og vår evne til å håndtere utfordringer i en stadig mer kompleks verden.