Frank Diana: En futurists perspektiv: Slik vil KI endre arbeidslivet for alltid

Frank Diana er Principal Futurist i TCS og en anerkjent futurist, tankeleder og regelmessig foredragsholder. Han har fungert i ulike lederroller gjennom karrieren sin og har over 30 år med ledererfaring. Hos TCS er han en tankeleder og rådgiver.

SYNSPUNKT. Disse trendene skjer nå, men de skjedde også for 100 år siden.

Et komplekst politisk og økonomisk miljø, kombinert med tøffe tider for arbeidstakere resulterte i en ny æra for innovasjon, produktivitet og arbeidstilfredshet på tidlig 1900- tallet. Det var en revolusjon i både hvordan og hvorfor vi jobber.

Som futurist analyserer jeg sammenhenger og trender knyttet opp mot utvikling innen næringsliv, samfunn og økonomi. Mye av det jeg ser i dag tyder på en revolusjon som vil endre hvordan vi jobber. Slik som samlebåndet gjorde jobbene tryggere og lettere for et århundre siden, tror jeg kunstig intelligens (KI) vil føre til en fundamental, men positiv endring i hvordan vi jobber.

Her er min guide til fire av disse endringene.

1. Antall arbeidstimer vil endres

Arbeid vil sentreres mer rundt ferdighetene og behovene som er unike for bransjen, mens administrasjon, vedlikehold og andre generelle oppgaver vil dekkes gjennom KI. Se for deg en lærer som kan fokusere mer på å utdanne barn og mindre på å sette karakterer.

Å redusere rutinebaserte oppgaver fører til mer fornøyde ansatte. KI gjør at ansatte kan prioritere mer givende arbeid, utvikle seg og jobbe mindre med tidkrevende, repeterende og rutinemessige oppgaver.

KI vil også gjøre det mulig å fullføre samme mengde arbeid fortere og lettere, og bidra til en bedre balanse mellom arbeidsliv og privatliv. Ansatte vil kunne fokusere mer på strategiske oppgaver og personlige interesser. Bedrifter vil antageligvis prøve å holde på den tradisjonelle arbeidsstrukturen på kort sikt. Nye generasjoner derimot, som Generasjon Z verdsetter frihet og balanse mellom jobb og privatliv. Bedrifter vil derfor antageligvis begynne å dra nytte av KI for å kunne tilby mer fleksibilitet gjennom kortere arbeidsuker og andre fordeler.

2. Myndighetenes KI-hensyn vil gi ansatte mer sikkerhet

Kulturell utvikling vil ha mye å si for vår oppfatning av hvor mye arbeid som kan og bør gjøres. Samtidig kan myndigheter vurdere hvordan de skal sette nye føringer for etisk bruk av KI fremover etter hvert som arbeidslivet endres. Statlig inngripen har tidligere vært viktig for å hindre at ny teknologi og økonomiske modeller fører til økonomisk ulikhet. Arbeidslivsbestemmelser, likestillings- og konkurranseregler er eksempler på lovverk som er til for sikre at økonomisk vekst og utvikling kommer alle innbyggere til gode. Om myndigheter velger å regulere KIs innvirkning på arbeidslivet fremover, blir det viktig at de ser på både den forretningsmessige og den menneskelige effekten.

3. Tradisjonelle karrierer vil ta nye veier

Ny teknologi krever nye ferdigheter. Det skaper nye karriereveier. På 2030-tallet vil mange jobber være sentrert rundt KI, og KI-ingeniører vil være essensielle for plattformene som vil drive næringsliv og samfunn.

For kontoristene vil vi se en økning av kreative generalister. Disse vil ikke spesialisere seg innenfor ett yrke, men deres ekspertise på generative KI-plattformer vil kunne brukes på tvers av bransjer.

Jeg tror at KI vil legge til rette for økt kompetanseheving og gi nye muligheter for dem som jobber med manuelt arbeid. Mye kan endre seg når tungt arbeid kan gjøres av eller gjøres betydelig lettere med KI og avanserte produksjonsteknikker. Jeg har tro på at gapet mellom de som jobber med fysisk arbeid og kontoristene vil minske, og at KI vil skape større økonomiske muligheter for alle arbeidstakere.

Det er vanskelig å forutse hvilke jobber som vil dukke opp, men det vil være flere. På 1920- og 1930-tallet førte masseproduksjon til et nytt forbrukersamfunn, som ga rom for både selgere og markedsførere. KI vil endre hvordan bedrifter driver virksomheten sin, som igjen vil føre til nye karriereveier.

4. Utdanning vil gi oss mulighet til å tilpasse oss

Bekymring for at ny teknologi skal føre til tap av arbeidsplasser er ikke nytt. Ny teknologi har imidlertid nesten uten unntak ført til flere arbeidsplasser enn det som var tidligere mulig.

Dette har ikke skjedd over natten. Vi må trappe opp og gjøre utdanninginstitusjonene klare til å møte behovet for helt nye ferdigheter som trengs på helt nye arbeidsplasser. Tidlig på 1900-tallet var det et tydelig behov for en ny type utdanning som skulle skape tilpasningsdyktige arbeidere med komplekse ferdigheter. Det førte til formaliseringen av videregående skole.

Vi trenger en lignende transformasjon av hvordan vi utdanner barn og unge – og hvordan vi videreutdanner dagens arbeidstakere. Utdanningsinstitusjoner må bidra med livslang læring og tilrettelegge for et nytt økosystem.

Selv om vi kan se på noen av dagens trender med pessimisme, gir et tilbakeblikk rom for optimisme for fremtiden. Menneskeheten har alltid overvunnet utfordringer ved å skape noe nytt, og innovasjon har gjort at vi når nye nivåer av livskvalitet.

Jeg tror KI vil skape mer frihet i arbeidslivet. Færre mennesker vil føle seg låst til jobber de bare har for å få livets ender til å møtes. Når KI kan hjelpe til med grunnleggende behov, kan folk bruke tiden på å finne en dypere mening. Historien forteller oss at et nytt slikt sprang er rett rundt hjørnet.