SYNSPUNKT
Frank Gran: Bekjempelse av organisert kriminalitet i Norge
I takt med økningen i organisert kriminalitet i Skandinavia står Norge overfor et økende press fra kriminelle nettverk, hvor særlig svenske gjenger har gjort seg bemerket i norske byer.
Frank Gran er lokallagsleder for Norges Politilederlag Sør Øst, medlem av Landsstyre i Norges Politilederlag (NPL) og 1. vara til forbundsstyret i Parat.
SYNSPUNKT. Norges politilederlag i Parat deler Kripos sin oppfatning der man i de siste månedene har uttrykt stor bekymring for denne utviklingen, og da spesielt innen narkotikavirksomhet og voldshandlinger som bestilles digitalt. Denne situasjonen setter det norske politiet på prøve og har samtidig innvirkning på befolkningens tillit til myndighetene, særlig om de kan sikre trygghet i et stadig mer komplekst kriminalitetsbilde.
5 siste Synspunkt
-
Hanne Thornam: På tide at Norge tar ansvar for sitt skyhøye materialforbruk
-
Tor W. Andreassen: Danmark satser der Norge holder igjen
-
Yale-professor: Slutten for USAs demokrati var dessverre forutsigbar
-
Lars Esholdt: Det personlige møtet er viktigere enn alle personlighetstester i verden
-
Knut Arne Sanden: «First Price» i anbuds- og ruspolitikken
Kriminalitet uten grenser – trusselen fra «glokale» nettverk
Sverige, som de siste årene har sett en økning i voldelig kriminalitet blant unge, står i en prekær situasjon. Kriminalstatistikken fra Sverige viser at stadig yngre individer, noen helt nede i 15-årsalderen, er involvert i alvorlige forbrytelser, inkludert drap. Gjennom sosiale medier rekrutteres disse ungdommene ofte til kriminelle miljøer, og noen svenske aktører forsøker nå å etablere virksomhet i Norge, ofte i samarbeid med lokale kriminelle.
En av de nyeste og mest utfordrende trendene er såkalt «bestillingskriminalitet» via digitale plattformer, en praksis hvor kriminelle bakmenn utenfor Norge bestiller voldshandlinger som utføres lokalt. Denne «glokale» kriminaliteten – en kombinasjon av global og lokal tilnærming – utfordrer både teknologien og ressursene til det norske politiet. Metoder for å håndtere denne typen organisert kriminalitet trenger nå en gjennomgang og modernisering, og krever koordinert innsats både nasjonalt og internasjonalt.
Svekket tillit til politiet – samfunnets reaksjon på økt kriminalitet
Når kriminaliteten stiger og politiets ressurser virker utilstrekkelige, er det nærliggende at befolkningen begynner å miste tillit til politiets evne til å ivareta sikkerheten. Økt frykt og usikkerhet sprer seg, og dette kan føre til at færre velger å rapportere kriminelle handlinger, noe som igjen svekker mulighetene for effektiv etterforskning og forebygging. Politiets suksess i å bekjempe organisert kriminalitet henger tett sammen med befolkningens oppfatning av trygghet i sine nærmiljøer.
Svikter politiet i denne rollen, kan det føre til en ond sirkel der lavere tillit gjør det vanskeligere å engasjere samfunnet i kriminalitetsbekjempelsen. I områder der beboerne opplever kriminaliteten på nært hold, er det spesielt viktig at politiet styrker sitt nærvær og engasjement for å bygge en sterkere bånd til lokalsamfunnene.
En av de nyeste og mest utfordrende trendene er såkalt «bestillingskriminalitet» via digitale plattformer, en praksis hvor kriminelle bakmenn utenfor Norge bestiller voldshandlinger som utføres lokalt
Tiltak for å styrke kampen mot organisert kriminalitet
For å møte disse utfordringene er det behov for en omfattende innsats. Nedenfor følger noen av de viktigste tiltakene som kan bidra til å bremse og reversere utviklingen.
1. Digital overvåkning og kunstig intelligens
Kriminelle utnytter sosiale medier for å rekruttere unge til ulovlige aktiviteter. Ved hjelp av teknologiselskaper og KI kan politiet utvikle overvåkningssystemer som identifiserer mønstre i ungdommens interaksjoner med kriminelt innhold. Dette vil bidra til at politiet kan intervenere tidlig og forhindre at ungdom trekkes inn i kriminelle nettverk.
2. Ungdomsengasjement og forebygging
Ved å tilby flere fritidsaktiviteter og engasjere ungdom i sunnere alternativer kan politiet bidra til å styrke ungdommens motstandskraft mot kriminelle miljøer. Et bredt samarbeid med norske influensere som fronter positive rollemodeller kan også ha en god effekt på unges valg.
3. Nordisk samarbeid
Siden organisert kriminalitet ofte strekker seg over landegrenser, er det viktig å utvide informasjonsutveksling og samarbeid mellom nordiske politimyndigheter. En «Nordisk sikkerhetsallianse» vil bidra til mer effektiv etterforskning og overvåkning av kriminelle som opererer over grensene, noe som kan føre til raskere oppklaring av saker.
4. Politisk prioritering og finansiering
Slik Norges Politilederlag i Parat har fremhevet, er det viktig at politikraften og midlene til kriminalitetsbekjempelse opprettholdes og utvides. Med flere ressurser kan politiet intensivere etterforskning og tilstedeværelse i utsatte områder, noe som bidrar til å bygge opp samfunnets sikkerhet.
5. Bevisstgjøringskampanjer
Kunnskap og informasjon er essensielle for å forebygge kriminalitet. Kampanjer som informerer både ungdom og voksne om risikoen for rekruttering til kriminelle miljøer kan være effektive, særlig om de foregår i skoler og lokale samfunnshus.
6. Cybersikkerhet og rask respons
Bestillingskriminalitet på digitale plattformer krever økt investering i cybersikkerhet og digitale etterforskningsmetoder. Med bedre teknologiske ressurser kan politiet reagere raskere på mistanker om vold og kriminalitet som bestilles over internett.
Veien videre – samarbeid for et tryggere samfunn
For å møte utfordringen organisert kriminalitet utgjør, må hele samfunnet engasjere seg og samarbeide. Politiet og innbyggerne må stå sammen, dele informasjon og bygge tillit. Ved å iverksette disse tiltakene kan Norge skape et tryggere samfunn, hvor befolkningen føler seg beskyttet og kriminaliteten holdes i sjakk.
Når samfunnet ser at politiet aktivt jobber for å bekjempe kriminalitet, vil tilliten kunne gjenopprettes. Med et solid rammeverk og bredt samarbeid på tvers av sektorer kan Norge nå målet om et tryggere samfunn for alle.