Glenn Agung Hole: Når mainstream media svikter

Glenn Agung Hole er førsteamanuensis i entrepenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sør-Øst-Norge.

SYNSPUNKT. Dette er skatter som ikke bare påvirker næringslivet, men hele samfunnsstrukturen. Når mainstream media, bevisst eller ubevisst, unnlater å dekke slike temaer, kan det få vidtrekkende konsekvenser for den offentlige debatten og vår forståelse av skattepolitikkens påvirkning på samfunnet.

En bekymringsfull utvikling

I en nylig utgave av Finansavisen påpeker dataanalytiker Mats Warø Sandøy hvordan mediedekningen av formuesskatt og grunnrenteskatt har falt betraktelig de siste årene, til tross for disse skattenes betydning. Tidligere var disse temaene fremtredende i mediene, spesielt rundt valg og i kjølvannet av pandemien, men nå synes de å ha forsvunnet fra spaltene. Denne utviklingen er bekymringsverdig fordi den svekker den offentlige samtalen om hvordan skattepolitikk påvirker næringslivet og økonomisk vekst.

Medias makt og ansvar

Pressen omtales ofte som den fjerde statsmakt – en fri og uavhengig kraft som skal holde makthavere ansvarlige og informere samfunnet objektivt. Men vi må reflektere over hva som skjer når denne rollen ikke ivaretas fullt ut. Når mainstream media utelater viktige samfunnstemaer eller vinkler dekningen på en selektiv måte, går de fra å være nøytrale formidlere til å bli aktører som påvirker samfunnsoppfatningen.

Dette ble tydelig illustrert da Aftenposten dekket et grasrotarrangement om formuesskatten Formuesskatt er tyveri! (aftenposten.no), arrangert av Lars Oscar Øvstegård og støttet av over 300 lokale bedriftseiere via innsamling på Spleis. I stedet for å fremheve de ekte grasrotperspektivene og utfordringene til de små og mellomstore bedriftene som deltok, presenterte Aftenposten arrangementet som en elitistisk protest, noe som overhodet ikke reflekterte virkeligheten.

Jeg snakket selv med lokale bedriftsledere som hadde reist hele natten for å delta, og det var klart at de representerte et bredt spekter av hardtarbeidende gründere og bedriftseiere med dype røtter i sine lokalsamfunn. Dette eksempelet viser hvordan en av landets største aviser, ved å vinkle dekningen feil, kan gi en forvrengt oppfatning til de som ikke var til stede. Hadde jeg ikke deltatt, ville mitt etterlat inntrykket av å bare lese Aftenpostens artikkel, sittet igjen med et elitistisk arrangement – noe som ikke kunne vært lenger fra sannheten.

Konsekvensene av feilvinkling

Feilvinkling og utelatelse i mediedekningen har betydelige konsekvenser. For bedrifter som sliter med å få tilgang til vekstkapital, blir formuesskatten en direkte hindring for videre utvikling og økonomisk vekst. Når slike temaer ikke lenger får plass i den offentlige samtalen, mister vi en nødvendig debatt om hvordan skattepolitikk påvirker landets arbeidsplasser og investeringsklima.

I mitt eget forsknings- og utviklingsarbeid i regi av Universitetet i Sørøst-Norge, hvor vi ser på hva som skal til for å skape økt entreprenørskap i Vestfold og Grenland, er det én ting som skiller seg ut: tilgangen på risikokapital. Dette har blitt stadig vanskeligere å skaffe de siste årene. Når mediene ikke dekker disse problemstillingene, reduseres forståelsen av utfordringene gründere og vekstbedrifter møter, og vi risikerer at viktige endringer uteblir fordi vi har en feil og skadelig skattepolitikk.

Behovet for en levende debatt

I en tid med mer informasjon enn noen gang, er det viktigere enn noensinne å holde debatten om sentrale samfunnstemaer levende. Medier som Finansavisen gjør en viktig og god jobb med å løfte skattepolitikk, men dette må skje bredere og på tvers av flere kanaler. Skattepolitikk kan ikke bare være et teknisk tema for politikere – det må engasjere og informere gründere, investorer og samfunnet. Dette er avgjørende for en levende debatt og for at folkevalgte skal forstå de reelle utfordringene som lokale entreprenører står overfor.

Folkevalgte formes av mediedekningen og de dominerende narrativene. Når media lar være og fokuserer på de faktiske problemene næringslivet møter, gir det politikerne et urealistisk bilde av situasjonen. Derfor må media ta sitt samfunnsoppdrag på alvor og sikre en balansert og rettferdig dekning av skattepolitiske temaer. Kun slik kan vi sikre en meningsfull samfunnsdebatt og at pressen fortsetter som en uavhengig vokter av demokratiet.