Gruff: En transparent onboarding og en agil og robust kundereise

SYNSPUNKT. Professor Tom Karp har skrevet en bok der han fillerister hvordan det norske lederhabitatet har vokst fram og etablert seg som en egen stamme på siden av, og gjerne litt over alle andre.

Karp sier han har skrevet en debattbok, og han ønsker at flere skal reflektere over hvordan stadig mer av arbeidslivet blir beskrevet og forklart utfra et ganske vagt «lederperspektiv». (Et lengre intervju med Karp om den nye boken «Lederisme», kan du lese på side 58).

Et fenomen Karp trekker fram i boken, er det moderne lederspråket. Han kunne like gjerne sagt konsulent- eller rådgiverspråket. Det er mange morsomme eksempler å ta tak i.

Professor Tom Karp med ny bok

Kraftsalve om norske ledere: Vi har en lederideologi som infiserer det norske samfunnet

Endringsreise, kundereise, agil, «shareholder value», coaching, onboarding – og selvsagt varianten i den andre enden, offboarding. Noen ganger brukes riktig så gode begreper så mye og så ofte, at innholdet i dem blir totalt utvannet – bærekraft, mangfold og, det siste motebegrepet over alle motebegrep, «psykologisk trygghet».

Flere klassiske eksempler på begrepsnarkomani finner man i politikken. De som har levd en stund husker kanskje regjeringen til Thorbjørn Jagland fra 1996, der man skulle bygge «Det norske hus». Uff, de fikk kjørt seg da, gitt… Eller mer nylig – alle de nye begrepene Regjeringen Solberg innførte da de kom til makten i 2015: «Gjennomføringskraft» og «robust» var to vinnere i så måte. Faktisk har jeg fra ganske sikre kilder, at det fra svært høyt hold i den regjeringen etter et år eller to gikk ut ordre om aldri mer å bruke ordet «robust» i noe som kunne knyttes til regjeringen.

At det finnes og brukes yrkesmessige faguttrykk og sjablonger, forstår de fleste. Det er greit for en lege å gi en konkret diagnose ved bruk av et latinsk uttrykk som gjør at den neste legen skjønner akkurat hva som feiler pasienten. Men det er ikke slik med konsulentordene. Der har mange av de nyere begrepene nesten omvendt funksjon, de bør helst ikke være så veldig konkrete.

«Bruk av uklare begreper er en paradedisiplin innen lederismen. Ord med et positivt ladet innhold brukes for å tåkelegge negative konsekvenser», skriver Tom Karp i sin nye bok.

Det er lett å harselere med slike begreper og talemåter. Og Karp gjør det til gangs:

«En lederisme-preget LinkedIn-sjargong har fått fotfeste i næringslivet og ellers. En kommunikasjonsrådgiver fra Bane NOR måtte stå til rette for togforsinkelser på Dagsnytt atten. Der beklaget han at selskapet ikke hadde klart ‘å levere det produktet våre kunder fortjener’ ... En representant fra Sjøforsvaret skulle forklare hvorfor det gikk som det gikk da fregatten KNM Helge Ingstad i 2018 kolliderte med en oljetanker utenfor kysten av Hordaland. Han sa at den kongelige norske marine hadde ‘ambisjoner om å være en kompetent aktør langs kysten’».

Denne språktrenden beskriver også en utvikling som ikke er morsom. Den bidrar til å stenge ute folk som ikke er vel bevandret i disse konsulent- og lederverdene. Og dermed blir den norske åpenheten litt mer lukket, og de korte avstandene mellom ledere og folk flest litt lenger. Og ledere, de kan fort vekk bli dårligere til det de skal bedrive, nemlig ledelse. For noe av poenget med ledelse er vel å få folk med seg, og da burde det være en soleklar fordel å snakke et språk folk forstår.

«De teknokratiske begrepene er beleilig uklare», ifølge Tom Karp.

I «gamle dager» – kanskje på 1990-tallet eller der omkring – snakket man om at nordmenn snart «kun levde av å klippe håret på hverandre». I dag har flinke innvandrere tatt over mye av hårklippen, mens resten av oss snart kun lever av å konsultere hverandre. Vi reiser rundt med power point i veska og lirer av oss floskler.

Og du hører omtrent de samme tingene over alt. Dermed utvannes og ufarliggjøres problemstillinger som i utgangspunktet er svært viktig blir tatt tak i – klimaendringer og forskjellsbehandling ved norske arbeidsplasser, for eksempel.

Jeg sitter her i glasshuset mitt og skriver dette. Jeg, vi i Dagens Perspektiv, lever jo av og i dette miljøet selv. Vi mottar daglig innlegg som handler om grønt skifte, tranformasjonsledelse, KI-generert innovasjon, mangfold og inkludering eller om økonomisk evolusjon.

I en tilsendt beskrivelse av en leder jeg har mottatt heter det at: «Han kombinerer et futuristisk perspektiv med en pragmatisk, handlingskraftig tilnærming – utnytter horisontskanning og historiefortelling for å se mulige fremtider» . Vedkommende er selvsagt også en «anerkjent futurist og tankeleder».

Jeg tror fyren er smart. Det er ikke det dette handler om. De fleste som kommer på trykk hos oss er ganske smarte. Men dette handler om hvem beskrivelsen av denne tankelederen snakker til. Jeg tør vedde på at de fleste som oppfatter dette som interessant og seriøst selv har en artig ledertittel i konsulentbransjen selv.

Ledertitler, ja. Der har du en gjeng … Kunderelasjonsleder, er stilig. Men enda finere på engelsk: External Relations Manager.

Det er forståelig at et selskap som opererer internasjonalt trenger yrkestitler på engelsk, selv om det har gått inflasjon i titler med CO-ett eller annet. Adm. dir. er tøffere på engelsk: Chief executive officer (CEO). Og den kjedelige økonomidirektøren får helt klart et løft når hen tituleres CFO – Chief financial officer. Men aller finest på engelsk lyder nok det norske ordet HR-sjef, eller personalsjef som det het da faren min og jeg var guttunger: Chief human resources officer (CHRO).

Det er ikke bare sjefene som pimper opp stillingstittelen sin, også mer «vanlige jobber» har fått penere betegnelser de siste årene. Key Account Manager var vel blant de første stillingsbetegnelsene som innvandret til Norge. I dag er de blitt mange flere. Så mange at det kanskje trengs en Operations Coordinator for å holde oversikten. I alle fall ville en Brand Ambassador vært nyttig.

Min bror er elektriker, Han kaller seg selvironisk nok for «kabelkirurg».

Når ordet konsulent eller selger ikke er «bra» nok, er det bare å bruke fantasien og komme opp med noe mer sexy. 

Jeg synes det bare høres teit ut. Det er sikkert en og annen daglig tjener eller lederlos der ute som ikke er enig med meg, men det håper jeg at jeg er robust nok til å tåle.