Hanne Thornam: På tide at Norge tar ansvar for sitt skyhøye materialforbruk

Hanne Thornam er Nordisk bærekraftssjef i EY. 

SYNSPUNKT. Vi forbruker nesten det dobbelte av EU-gjennomsnittet og mer en tre ganger så mye som planeten tåler. Hvis ikke vi tar grep nå, kan det bli umulig å snu ødeleggelsen av økosystemene, som vi er avhengig av får å opprettholde levestandarden vår. 

Det er en klar sammenheng mellom velstand og materialforbruk. Men vi ligger langt over våre europeiske naboer. Norge, som et av verdens rikeste land, er blant de som kjøper, eier og forbruker mest. Eksempelvis eier vi 1,6 bil per husholdning, vi har store hus, mange ting, hytter og båter. Samtidig mangler vi politikk og rammeverk som gjør det lønnsomt å skape sirkulære forretningsmodeller.

Materialforbruk står for hele 90 prosent av verdens naturtap og 55 prosent av klimagassutslippene skyldes materialforbruk. Vi har mistet 73 prosent av verdens dyrebestander de siste 50 årene, og vi nærmer oss 1,3 graders oppvarming. Naturen har sine grenser, og vi har allerede overskredet seks av jordens ni «tålegrenser». Hvis økt temperatur og klimaendringer sammenlignes med feber i kroppen, er vi nær ved å passere det som er levelig. Og materialforbruket øker ikke bare feberen. Det påvirker også andre «vitale organer», som biodiversitet, vannkvalitet og næringsbalansen i naturen. Jordens vitale systemet har allerede overskredet sine grenser, og vi må ta få til radikale endinger for å komme tilbake til et levedyktig nivå. 

Heldigvis, finnes det løsninger for å redusere materialforbruket, samtidig som vi kan opprettholder levestandarden vår. I dag lever vi i en bruk-og-kast-kultur, som gjør at vi må ta unødvendig mye ressurser ut av naturen. Eksempelvis kan det i dag være mer lønnsomt å ta metaller rett ut av en gruve, enn det er å bruke en resirkulert variant som allerede er i omløp. 

For å redusere materialforbruket trenger vi politikere som våger å skape nye rammeverk og strukturer som gjør det lønnsomt å være sirkulær. Å hente ut nye ressurser fra urørt natur bør koste mer enn å gjenbruke de vi allerede har. Vi trenger avgifter på metaller fra nye gruver og skattelette for resirkulert metall. Det bli lønnsomt å utvikle sirkulære forretningsmodeller og vi må sette konkrete mål utover klimagassutslipp, men også for materialforbruk. Se til Nederland, som har satt et mål om 50 prosent reduksjon i bruken av abiotiske materialer innen 2030. 

Staten, med sine årlige innkjøp på over 500 milliarder kroner, har dessuten enorm makt til å påvirke markedet, og vi bør kreve mer informasjon som gjør det mulig for forbrukere å ta bedre valg. EUs nye digitale produktpass, der produktets miljøpåvirkning vil være synlig, er et godt eksempel på det. 

Våre funn viser også at enkelte sektorer har større potensial for reduksjon enn andre. Bygg- og anleggssektoren er blant de største materialforbrukerne, men tiltakene for å redusere og gjenbruke materialer er altfor få. I byggebransjen er bare syv prosent av materialene sirkulære. Hvert år graves 700.000 vinduer ned i bakken, og 90 prosent av teglsteinen fra rivning blir kastet. 

I transportsektoren må det også tenkes nytt. Trenger vi 1,6 biler per husholdning, spesielt når hver bil står stille 98 prosent av tiden? Tiltak som delingsordninger og bedre kollektivtransport kan ha stor betydning, særlig i byene. Se til Singapore, hvor 90 prosent av befolkningen klarer seg uten egen bil.

Heldigvis finnes det håp. Med riktig politikk kan disse sektorene redusere sitt materialfotavtrykk med over 70 prosent.

Sirkularitet og effektive løsninger for materialbruk bør kunne bli et eldorado for oppstartsbedrifter. Eksempler som Høine, som pusser opp teglstein som ellers ville blitt kastet i deponi og selger videre er ett eksempel. Delingsløsninger for biler et annet. Men vi trenger politikere som legger til rette. Norge bør gå foran, heller enn å sinke).

For at Norge skal lykkes med overgangen til en sirkulær økonomi, må politiske og økonomiske strukturer endres i tråd med rapportens anbefalinger. Første skritt må være et nasjonalt mål for reduksjon av materialforbruket – slik at alle aktører trekker i samme retning. Norge må ta sitt ansvar og bli en ledestjerne for den nødvendige omstillingen verden trenger. La oss ta grep – før vi krysser flere grenser naturen ikke tåler.