«It’s the economy, stupid»

NOE AV DET som har blitt stående igjen etter Bill Clinton fra hans tid som presidentkandidat og president i USA, er utsagnet «It’s the economy, stupid». Slagordet ble unnfanget av en av Clintons medarbeidere til bruk i presidentvalgkampen i 1992, der Clinton-kampanjen gjorde økonomi til en hovedsak.

Siden den gang er uttrykket hyppig brukt når folk vil trekke fram økonomiske faktorer som forklaring på ulike problemer. Og kanskje kan det fungere som en påminnelse for norske fastleger når de møter pasienter med sammensatte fysiske og psykiske helseplager.

Bill Clintons slagord har fått ny aktualitet i en tid der koronapandemi og hardhendte tiltak mot koronasmitte raserer privatøkonomien til mange nordmenn.

Å BE FASTLEGER lytte til Bill Clinton innebærer ingen antydning om at norske fastleger er dumme, eller at alt kan reduseres til et spørsmål om penger. Slagordet fra Clinton-kampanjen kan imidlertid fungere som en påminnelse om at pasienters helseplager kan ha sammenheng med en trøblete privatøkonomi.

«It’s the economy, stupid» gjelder ikke for alle, men helseplager og pengeplager er nært knyttet sammen for mange av dem som oppsøker norske legekontorer. Det er den klare konklusjonen på et forsøk som er gjort blant fastleger og deres pasienter i Røros.

NÅR FASTLEGENE FORHØRTE seg med pasientene om deres privatøkonomi, viste det at én av ti pasienter hadde helseplager som hang sammen med økonomiske bekymringer. For noen pasientgrupper var andelen enda høyere.

Drøyt hver femte pasient i trettiårene svarte at helseplager ga dem økonomiske problemer, og nesten like mange oppga at pengebekymringer gikk ut over helsa.

Per-Arne Gjelsvik er en av fastlegene som deltok i studien. Han forteller til Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond at både han selv og pasientene hadde nytte av at privatøkonomi ble et tema på legekontoret.

– I noen tilfeller gikk det opp et lys for både pasienten og for meg, som for eksempel at søvnproblemer hadde en sammenheng med inkassobrev fra banken, sier Gjelsvik.

I DETTE TILFELLET var Bill Clintons gamle slagord åpenbart relevant, og fastlege Gjelsvik konstaterer at han har høstet lærdom av å trekke inn pasientens økonomiske situasjon i konsultasjonene på legekontoret.

– I ettertid ser jeg at vi har fått et nytt verktøy i verktøykassa som vi tidligere ikke brukte, forteller han.

Les også: Gjeldsrådgivning kan være beste medisin for pasienter med pengeproblemer

LEGER ANDRE STEDER i landet bør lære av erfaringene fra Røros, mener Sintef-forsker Solveig Osborg Ose, som ledet dette forsøket.

– Vi håper at denne studien vil bidra til at fastlegene blir mer oppmerksomme på forholdet mellom økonomiske problemer og helseproblemer, sier hun til Velferd.no.

FORSØKET BLE GJENNOMFØRT i 2018, men resultatene ble først publisert nå i vår. Og timingen er god.

Å minne fastleger om slagordet fra Clinton kan være spesielt viktig nå, når koronapandemien brått har kastet mange nordmenn ut arbeidsledighet og økonomiske vanskeligheter. Ligger du søvnløs om natta fordi du bekymrer deg for hvordan du skal få endene til å møtes etter at du mistet jobben, kan veien være kort til å få både psykiske og fysiske helseplager.

Da kan det, som Solveig Osborg Ose påpeker, for noen være bedre å få henvisning til en økonomisk rådgiver enn til en legespesialist.

STUDIEN BØR IKKE bare være en vekker for fastleger om at de må være oppmerksomme på tilfeller der helseplager kan ha sin rot i en tom lommebok og gjeld som hoper seg opp. Studien bør også være en påminnelse til Nav om hvor viktig det er å ha et godt tilbud om økonomisk rådgivning.

Alle Nav-kontorer skal tilby slik rådgivning, men tilbudet varierer mye fra kontor til kontor.

Da Røros-studien ble gjennomført, varierte ventetiden på personlig rådgivning ved de lokale Nav-kontorene fra et par uker til åtte måneder, ifølge Arman Vestad. I 2018 var prosjektleder i Nav for et nasjonalt prosjekt om personlig økonomi, og han forteller om mennesker som kom til Nav med bæreposer fulle av ubetalte regninger.

– Uansett hvor lang ventetiden er, er det viktig at fastlegene spør pasienter, så Nav kan fange opp folk tidligere, sier Vestad i omtalen av Rørosstudien hos Forskningsnytt.

DET ER MULIG at han har rett, men det han forteller, viser at Nav har en jobb å gjøre.

Hvis fastleger skal følge oppfordringen om å henvise pasienter til økonomisk rådgivning hos Nav, må legene føle seg trygge på at pasientene får hjelpen de trenger. Og da holder det ikke at de kanskje kan få hjelp om åtte måneder. Det er for lenge å vente hvis du er i en akutt økonomisk krise.

I DISSE DAGER har Nav sin fulle hyre med å klare å betale penger til folk som er rammet av koronakrisen. Men også når Nav får hodet over vannet, vil det stadig være folk som risikerer å pådra seg helseproblemer fordi de sliter økonomisk.

Et styrket tilbud om økonomisk rådgivning bør derfor stå høyt oppe på Navs prioriteringsliste.