Ja til obligatorisk aktivitetsplikt for Nav

AKTIVITETSPLIKT ER ET viktig stikkord i Solberg-regjeringens velferdspolitikk. Målet om å få flere i jobb og færre på trygd skal nås ved å stille krav til mennesker som mottar ytelser fra Nav. Troen synes å være stor på at mye kan oppnås ved å bruke pisk for å få folk til å stå opp om morran.

I tråd med dette innførte regjeringen i 2017 obligatorisk aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Det skjedde ikke uten strid: Mens regjeringen mente det ville få flere unge i arbeid og utdanning, advarte kritikerne om at det ville føre til økt utenforskap.

Begge parter tok feil.

En ny evaluering viser at den obligatoriske aktivitetsplikten har vært et stort mageplask. Den har knapt hatt noen effekt overhodet.

«Vi finner ikke tegn til økt deltakelse i utdanning eller arbeid», fastslår evalueringsrapporten.

DET ER SLÅENDE at den beste nyheten forskerne kommer med, er at innføringen av obligatorisk aktivitetsplikt ikke har hatt noen negative konsekvenser for unge på sosialhjelp.

– Vi tok for mye Møllers tran da vi beskrev de positive effektene av aktivitetsplikten, vedgikk arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen da han ble konfrontert med de manglende resultatene av reformen fra 2017.

Samtidig konstaterte han at heller ikke kritikerne av reformen har fått rett i sine advarsler om at obligatorisk aktivitetsplikt ville føre til mer utenforskap og mer fattigdom.

DE MANGLENDE RESULTATENE av reformen er ikke overraskende.

For det første hadde mange kommuner innført aktivitetskrav lenge før de ble pålagt å gjøre det. For det andre er den obligatoriske aktivitetsplikten slett ikke obligatorisk. De lokale Nav-kontorene har – heldigvis – mulighet til å gi unntak fra aktivitetsplikten for unge som er i en livssituasjon der aktivitetskrav vil være urimelig byrdefulle.

Et av problemene med aktivitetsplikten er virkelighetsbeskrivelsen de sterkeste tilhengerne av skjerpede krav og plikter formidler. De får det til å framstå som om et av velferdsstatens store problemer er at folk som mottar velferdsytelser, heller vil ligge på sofaen mens pengene fra Nav kommer inn på konto, enn selv å gjøre en innsats for å komme ut av Nav-avhengigheten.

MOTSTANDERNE AV AKTIVITETSPLIKT har også et problem med sin virkelighetsbeskrivelse, når de framstiller det som om krav og forventninger til mottakere av Nav-ytelser nærmest er ensbetydende med overgrep. Dermed blir mennesker som er avhengige av Nav, plassert i en passiv offerrolle i stedet for å bli sett på som mennesker med ressurser og muligheter til selv å gjøre noe med sin egen livssituasjon.

De manglende resultatene av reformen fra 2017 bør være en tankevekker for Solberg-regjeringen, og spesielt for Høyre, som vil innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, også de over 30 år.

Aktivitetsplikt er åpenbart ikke denne mirakelkuren man har forestilt seg. Det betyr ikke at tanken om aktivitetsplikt bør skrotes. I stedet bør man innføre en skjerpet aktivitetsplikt for Nav.

DEN GODE SIDEN ved aktivitetsplikten er at den pålegger de lokale Nav-kontorene å gi et tilbud om aktivitet til de unge sosialhjelpsmottakerne. Men forskning viser at mange Nav-kontorer har problemer med å gi et godt og tilpasset tilbud til de unge. Dette er trolig medvirkende til at resultatene av aktivitetsplikten er dårligere enn forventet.

Et dårlig tilpasset tilbud er trolig også noe av forklaringen på at de unges opplevelse av aktivitetsplikten varierer mye: Mens noen opplever at aktiviteten Nav tilbyr, hjelper dem på veien til å komme i arbeid, opplever andre aktiviteten som en lite konstruktiv oppbevaring.

SLIKE TILBAKEMELDINGER TYDER på at det kan være en god idé å skjerpe Navs aktivitetsplikt. En forutsetning for å stille aktivitetskrav til unge, er at Nav har plikt til å sørge for et godt, individuelt tilpasset og meningsfullt tilbud. Det forutsetter at de lokale Nav-kontorene har den kompetansen og de ressursene de trenger for å følge opp de unge.

Her har regjeringen et klart ansvar, og den bør også pålegges en obligatorisk aktivitetsplikt. Denne plikten består i å sørge for at Nav har de ressursene etaten trenger for å oppfylle sin aktivitetsplikt overfor mennesker er avhengige av velferdsytelser for å klare seg i hverdagen.