J.K. Baltzersen: Sentraliseringens dilemma – 30 år siden folkeavstemmingen om EU 

J.K. Baltzersen er samfunnsdebattant og forfatter.

SYNSPUNKT. Fangens dilemma er et fenomen, en fremstilling, i spillteori der to fanger får valget mellom å holde kjeft eller angi den andre. Å samarbeide om å holde kjeft er den beste løsningen for dem begge. 

Den aller verste løsningen for den enkelte fange er å bli angitt uten å angi selv, mens den fangen som angir uten selv å bli angitt, får den aller beste løsningen for seg selv. Hvis de begge angir, er dette en verre løsning for begge enn å samarbeide om å holde kjeft, men det er en bedre løsning for den enkelte enn å være alene om å bli angitt.

Problemet for den gode fellesskapsløsningen, dvs. at begge holder kjeft, er at dersom de ikke samarbeider, vil det alltid lønne seg for den enkelte fange å angi den andre, uavhengig av den andres valg.

Akkurat slik blir det ikke med en sentralisert union, men vi har et dilemma her også.

Det er mange fordeler ved å være med i EU, eller halvmedlemsskapet EØS, men ulempen er at man blir pålagt mye fra Brüssel, for eksempel forbud mot glødepærer. Nå er det en blanding av direkte pålegg og ønsket om å være en flink gutt i klassen. Den norske stat som medlem av EØS har dog av og til valgt særordninger, slik som å beholde to millioner kroner som bankgarantibeløp.

Frihandel er bra, men EU er så mye mer.

Presset for å delta i unionen øker med krig og krise i Europa. Sentraliseringstendensene er der, og uten noen reell fare for uttredelse, er det heller ingen virkelig motkraft mot sentraliseringstendensene. Dette har vi sett i USA, der borgerkrigen gjorde slutt på de facto løsrivelsesrett.

Skal én tre ut eller stå utenfor, blir det vanskelig. Sveits har klart seg ganske bra utenfor både EU og EØS, men selv et så stort medlem som den britiske unionen har hatt betydelige problemer med sin løsrivelse.

Sentralisering har sine problemer. Det gir én løsning for alle. Skatteharmonisering har til og med vært diskutert.

Sentraliseringens dilemma er at det har store fordeler for det enkelte medlem eller medlemskandidat. Desentralisering har også store fordeler, men det er ikke lett for mindre elementer å stå imot med en stor makt som setter opp tollmurer med mere.

Vi bør benytte denne trettiårsdagen for den norske folkeavstemningen om EU til å reflektere over dette. Brexit viser oss hvor vanskelig det er å melde seg ut av EU, og prosessens tydelige budskap var: ikke meld dere inn.

Jeg var selv ivrig EU-tilhenger i 1994, deltok i kampen og stemte ja. Da folkeavstemmingen var tapt, gikk jeg med merket «Skyld ikke på meg, jeg stemte JA». I dag er jeg takknemlig for resultatet.

Når sosialister ivrer varmt for EU, bør varsellampene gløde.