
SYNSPUNKT
Jørund Rytman: Bredt forlik ja takk, ny kommisjon nei takk
Den nyutnevnte finansministeren Jens Stoltenberg mente det sikkert godt. Problemet var at han snublet allerede før han hadde nådd hoppkanten.
Jørund H. Rytman er administrerende direktør i SMB Norge.
SYNSPUNKT. Tanken til Stoltenberg var å sette ned en bredt sammensatt skattekommisjon hvor alle partiene på Stortinget skulle delta, og hvor man skal tegne et nytt skattekart som alle kunne stille seg bak. Problemet var at han snublet allerede før han hadde nådd hoppkanten, ved at han la inn premisser om at det totale skattetrykket ikke skulle ned.
Dermed tok det ikke lang tid før de fleste partiene på Stortinget takket nei til en ny skattekommisjon. Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet takket alle nei innen kort tid etter at utkastet til mandat for kommisjonen var omdelt.
5 siste Synspunkt
-
Johan Bergh: Ledelsesfenomenet og noen iboende paradokser
-
Tor W. Andreassen: Hoppsporten i fritt fall – når tilliten stuper, rømmer sponsorene
-
Hans E. Anonsen: Klimakrisen – nådeløs er den og med museskritt bekjempes den
-
Mike Creutzer: Norske virksomheter må satse på fler-funksjonelle roboter
-
Jarle Utne-Reitan: Hvem skal vi stemme på ved valget?
SMB Norge vil gi honnør for at man i det politiske miljøet har ambisjoner om brede skatteforlik. Næringslivet ønsker forutsigbarhet, og med tanke på hvor «tett» det ofte er mellom blokkene på Stortinget i både meningsmålinger og valg, så er det fornuftig at man forsøker å få til skatteforlik som vil kunne stå seg over flere år og flere valgperioder.
Likevel må vi kunne forvente at når man skal gå inn i slike samtaler kan ikke ett parti (i dette tilfelle Ap) sette som ultimatum sin egen vedtatte politikk. Det blir ikke mye å forhandle om da. Det er lenge siden Ap var det store, dominerende partiet i norsk politikk. Ved sist valg ble Høyre Norges største parti. De siste månedene har Frp vært større, jevnstore, eller bare litt mindre enn Ap på en rekke meningsmålinger.
Så SMB Norge håper partiene kan samle seg om behovet for å se på innretningen på formuesskatten, og forsøke å enes om endringer
Skal man lykkes med et bredt forlik på skatt så bør i hvert fall alle partiene erkjenne at det finnes utfordringer med dagens skattesystem som man må kunne forhandle om. Behovet for et nytt forlik vil vi anta at Ap ser grunnet uroen og diskusjonen som har vært de siste tre årene om den voldsomme økningen i eierbeskatningen for norske eiere i næringslivet. Det er eierbeskatningen, og spesielt den særnorske formuesskatten som kun norske eiere må betale, som denne gangen er begrunnelsen for at en rekke partier sier at vi må endre skattesystemet.
Formuesskatten betales ikke av utenlandske eiere i Norge. Den rammer kun norske eiere, og gjør at en rekke bedriftseiere, både for små og store bedrifter, roper et varsko om at skattesystemet reduserer nødvendige investeringer i norske bedrifter og arbeidsplasser. Formuesskatten og dens innretning må derfor diskuteres og være en sentral del av et nytt skatteforlik. Slik den også var forrige gang et stort flertall på Stortinget så behovet for å endre skattesystemet gjennom et bredt forlik.
Så SMB Norge håper partiene kan samle seg om behovet for å se på innretningen på formuesskatten, og forsøke å enes om endringer som vil være helt nødvendig for at næringslivet igjen skal kunne få troen på at et samlet politisk miljø ønsker å heie på norsk næringsliv og eiere som ønsker å investere sine egne og bedriftens midler i norske bedrifter i årene fremover.
Et slikt forlik bør kunne løses ved at partiene setter seg ned og forhandler, og at man ikke skyver denne viktige og nødvendige debatten langt frem i tid med å sette ned en ny kommisjon. En målsetning som de fleste politiske partier har sluttet seg til, er at Norge skal bli ett av verdens beste land for å starte og drive bedrift. Siden denne målsetning favner bredt politisk, så håper SMB Norge at dette kunne være et felles utgangspunkt for forhandlinger om et forlik. Skatte- og avgiftssystemet er avgjørende viktig for å nå et slikt mål, og hvis partiene hadde hatt dette som felles utgangspunkt, så kunne forhandlinger om et bredt skatteforlik hatt et felles grunnlag.